Årsrapport 2025

Kredittrisikoen er den klart største risikofaktoren knyttet til den virksomhet banken driver.

Banken har siden 2008 gått i retning av en stadig større andel utlån til personmarkedet, men har stabilisert fordelingen de siste årene rundt 75 % personmarked og 25 % bedriftsmarked. Dette er i tråd med retningen i strategiplanen. Ved utgangen av 2025 er 73,5 % av bankens utlånsmasse inklusiv eksponeringen mot kredittforetak relatert til personkunder. Dette er innenfor målet i strategiplanen. Banken har per 31.12.2025 ett engasjement i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om store engasjement, og dette utgjør 10,6 % av bankens kjernekapital.

Porteføljesystemet (Porto) måler utviklingen av kredittrisikoen i bankens portefølje, jmf. note 8. Andel utlånsvolum i de tre beste risikoklassene utgjør ved utgangen av 2025 93,9 % som er en nedgang på 0,8 % fra året før. Andelen for de tre dårligste risikoklassene er 6,1 %.

Styrets vurdering er at kredittrisikoen ligger godt innenfor bankens evne til å bære tap basert på opparbeidet egenkapital.

Fra 01.01.2020 ble IFRS 9 for måling av forventet tap tatt i bruk. Tapsavsetningene ved utgangen av 2025 er 59,3 MNOK og er 7,1 MNOK høyere enn ved utgangen av fjoråret. Samlet avsetning består av avsetninger til tap på utlån med 58,4 MNOK og avsetninger til tap på lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter på 0,9 MNOK.

Tapsavsetninger til personmarkedet utgjør 9,5 (12,1) MNOK, mens avsetninger i bedriftsmarkedet utgjør 49,8 (40,2) MNOK. Det henvises til note 2 og 10 for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2025 har banken vurdert at det fortsatt foreligger forhøyet risiko for tap relatert til betydelig kostnadsvekst og svak aktivitet i spesielt utsatte næringer innen bygg og eiendom. Utsatte engasjementer i disse næringene er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 i tapsmodellen.

Banken har tett oppfølging av engasjementer i risikoklasse 3J og 3K i nedskrivningsmodellen etter IFRS 9.

Samlede tapsavsetninger utgjør nå 0,56 % av brutto utlån, litt lavere enn ved utgangen av 2024 (0,54 %).

Misligholdte engasjementer over 90 dager utgjør pr. 31.12.2025 74,4 MNOK. Pr. 31.12.2024 var misligholdte engasjementer på 73,8 MNOK. Dette gir en reduksjon i forhold til brutto utlån fra 0,68 % til 0,64 %.

Banken har kvartalsvis gjennomgått misligholdte, tapsutsatte og større engasjement både på person- og bedriftsmarked med henblikk på å avdekke risiko for tap i porteføljen. Det har vært ført løpende avsetninger for slike tap.

Misligholdet i banken har vært relativt stabilt i løpet av året. Styret anser nivået ved utgangen av året å fortsatt være på et relativt lavt nivå i forhold til samlet utlånsmasse. Misligholdet mellom 3-6 måneder utgjør 9 % av samlet mislighold, mens misligholdet mellom 6-12 måneder utgjør 33 %. Mislighold som er eldre enn ett år utgjør 58 % av misligholdet, og dette er engasjementer der arbeidet med realisasjon av sikkerhetene ofte er tidkrevende.

Etter en periode med økte kostnader og svekket kjøpekraft forventer vi en mer stabil prisvekst på normale nivåer og styrket kjøpekraft fremover. Det vil gi positive effekter for både næringslivet og husholdningene og isolert sett gi en mer robust økonomi. Styret forventer ingen vesentlige endringer i misligholdsvolumet i 2026, men vil følge utviklingen tett.

Styret vurderer at avsetninger for sannsynlige tap ved utgangen av 2025 er tilstrekkelige.

Banken har i forbindelse med engasjementssikringsarbeid overtatt eiendeler til en verdi av 2,2 MNOK, uendret fra fjoråret, jf. note 28. Gjenstående eiendeler er anslått å ha en verdi som dekker bokført verdi, og banken vil søke å avhende gjenstående eiendeler når det vurderes riktig i forhold til pris.

Obligasjonsbeholdningen er 245 MNOK og er 63 MNOK høyere enn ved utgangen av 2024. Banken har plassert 912 MNOK i ulike rentefond som en del av likviditetsforvaltningen. Beholdningen er økt med 240 MNOK gjennom 2025. Denne beholdningen inngår i bankens likviditetsportefølje og endringer foretas ved behov.

Beholdningen av aksjer, andeler og egenkapitalbevis er økt fra 392 MNOK i 2024 til 433 MNOK i 2025. Våre anleggsaksjer er i all hovedsak strategiske aksjeposter i selskaper innenfor SpareBank 1 Alliansen.

Resultatandel fra investeringer i felleskontroller virksomhet kommer fra eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. For 2025 utgjør dette en positiv resultatandel på 31,7 (46,9) MNOK. Bankens eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør indirekte 1,34 % ved årsskiftet.

Utbytte fra investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis utgjør i alt 20,3 (12,8) MNOK, og kommer fra investeringer i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Sparebank 1 Forvaltning AS, Sparebank 1 Markets AS, SpareBank 1 Bank og Regnskap AS og Visa Norge AS.

Netto avkastning på investeringer i datterselskaper utgjør i alt 1,7 (1,8) MNOK, og kommer fra bankens eierskap i EiendomsMegler 1 Lillehammer Gudbrandsdal AS.

Bankens eierskap av aksjer og andeler i ulike selskaper har i all vesentlighet et strategisk og langsiktig formål. Eierandeler i disse selskapene omsettes normalt ikke i et åpent marked.

Renterisikoen ved innlån og plasseringer er holdt på et lavt nivå ved at posisjonene i hovedsak er korte renter (3 måneders NIBOR).

Volumet av fastrentelån har gjennom 2025 blitt redusert fra 1.257 MNOK i 2024 til 1.019 MNOK i 2025.

Dette volumet er rentesikret med rentebytteavtaler på til sammen 871 (1.106) MNOK, jf. note 26.

Banken legger vekt på å redusere likviditetsrisikoen. Dette særlig ved at låneforfall og motparter ved innlån er spredt og at kredittlinjer er etablert hos flere aktører.

Pengemarkedet og kredittmarkedene både nasjonalt og internasjonalt har vært noe mindre volatile i 2025 enn de foregående årene. Fortsatt er prisveksten i de fleste land over målene og geopolitisk uro gir tidvis negative utslag, men til tross for dette opplever vi at likviditeten i markedet er tilfredsstillende. Refinansieringsrisikoen fremover vurderes som uendret og som moderat både i det korte og lengre perspektivet. Banken har begrenset volum som skal refinansieres i 2026 (100 MNOK) og styret mener derfor det ikke utgjør noen vesentlig risiko i året som kommer.

Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens likviditetsstrategi vedtatt i styret. Strategien gjennomgås årlig av styret, og skal sikre bankens evne til å håndtere kritiske situasjoner.

En finansieringskilde som reduserer refinansieringsrisikoen er overføring av utlån til SpareBank 1 Boligkreditt AS, som er direkte eid av alliansebankene. Netto økning i overføringer til SpareBank 1 Boligkreditt AS er på 139 MNOK. I sum har banken overført utlån på 4.722 (4.583) MNOK. Styret vurderer stabiliteten i bytte av lån mot likviditet i kredittforetaket som god. Banken har rullerende 12 mnd. prognoser som gir stor grad av forutsigbarhet for banken.

Balanseveksten i 2025 er på 395 (1.514) MNOK. Finansieringsbehovet er primært drevet av utlånsveksten, som på egen balanse har vært på i alt 746 (753) MNOK. De viktigste finansieringskildene har vært innskuddsveksten på 257 (1.196) MNOK, netto resultattilførsel for 2025 på 215 (231) MNOK og likviditet tilført fra kredittforetak på 139 (228) MNOK.

Det er inngått en samarbeidsavtale i SpareBank 1 Alliansen som forplikter de enkelte bankene til å bistå øvrige banker i alliansen ved eventuelle finansieringsproblemer. Hverken tidligere eller i 2025 har denne avtalen medført eksponering.

Vårt refinansieringsbehov i 2025 er på i alt 100 MNOK, jfr. note 32 og 34. Vi forventer at bankenes finansieringskostnader i obligasjonsmarkedet i et 3-5 års perspektiv vil ligge på 50-110 basispunkter over 3 mnd. Nibor, avhengig av løpetid på obligasjonene. Prisen på ansvarlig lån vil trolig ligge i intervallet 150 - 200 basispunkter over 3 mnd. Nibor.

Operasjonell risiko er definert som «risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser».

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgivere med solid kredittrating.

Med bakgrunn i de nye kapitalkravsreglene er det utviklet en modell som er bankens verktøy for å kartlegge og vurdere bankens risiko.

Beregningsgrunnlaget for minstekravet til kapitaldekning er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene kapitalisert med 8 % som er kravet til ren kjernekapital.

Kapitalforskriften § 42-1 inneholder nærmere bestemmelser om hvilke poster som inngår i inntektsbegrepet.

Styrets vurdering er at bankens operasjonelle risiko er innenfor akseptable rammer.

Driftsresultatet

Resultatet etter skatt er på 215,0 MNOK. Dette utgjør 1,52 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Resultatet etter skatt gir egenkapitalavkastning på 11,8 %.

Disponering av resultat
Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er lagt til grunn i utarbeidelsen av årsregnskapet. Disponering av resultatet blir vedtatt av generalforsamlingen for påfølgende regnskapsår.

Årets resultat blir i sin helhet tillagt Sparebankens fond og egenkapitalen blir ved årets slutt etter dette 2.034,6 MNOK mot 1.829,1 MNOK i fjor. For øvrige kommentarer til årets endring i Sparebankens fond, se endringer i egenkapital etter resultat- og balanseoppstilling.

Kapitaldekningen er beregnet i hht. EU's kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak CRD IV/CRR, jf. note 6.