Banksjefen har ordet
Til alle lesere av årsrapporten for SpareBank 1 Gudbrandsdal.
Årsrapporten gir et innblikk i bankens utvikling det siste året, hovedsakelig basert på den økonomiske og finansielle utviklingen, men den gir også et bilde på hvordan våre kunder og medarbeidere har det. Vi tar i tillegg temperaturen på bank- og finansbransjen og samfunnsutviklingen både lokalt og nasjonalt.
Norsk økonomi
Den norske nasjonaløkonomien har tatt seg opp i 2025 etter en periode med svak vekst i 2023 og 2024. Veksten i BNP for 2025 ble på 1,8 % noe som anses for å være normalisert vekst. Norge går bra.
Forventningene for 2026 er en årlig vekst i økonomien på 1,3 %. Dette er noe svakere enn i 2025, som følge av at blant annet arbeidsmarkedet er strammere enn forventet. Lønnsveksten samlet for 2025 landet på 4,9 %, og med en prisvekst i 2025 på 2,9 % har husholdningene fått en etterlengtet reallønnsvekst. En kjerneinflasjon på 2,9 % er høyere enn våre viktigste handelspartnere og vesentlig høyere enn våre naboer i øst. Sverige har en kjerneinflasjon på 1,4 % i 2025.
Næringslivet i Norge har høy produktivitet. Likevel er lønnsveksten høyere enn produktivitetsveksten. I 2024 økte lønningene med 5,2 %, i fjor med 4,9 %. Dette vil medføre at veksten i bedriftenes kostnader vil holde seg oppe. Det vil bremse nedgangen i prisveksten fremover. Norges Bank tror ikke at prisveksten vil nærme seg målet på 2 % før i 2029. Konsekvensen av dette er at vi mister konkurranseevne i forhold til de landene vi handler mest med.
Konsumprisindeksen for januar 2026 kom inn på 3,6 %, med en kjerneinflasjon på 3,4 % for samme periode. Dette ligger betydelig over Norges Banks prognose og vil bety at mulighetene for videre rentenedsettelser er redusert, og at forventet rentekutt i 2026 kan bli utsatt.
Næringsstrukturen i Gudbrandsdalen
Ryggraden i Gudbrandsdalen er landbruket. Landbruket står for en betydelig verdiskaping, og opprettholder en stor service- og tjenesteytende industri rundt både produksjons- og foredlingsbedriftene i Gudbrandsdalen. I tillegg sørger landbruket for å vedlikeholde kulturlandskapet på en slik måte at Gudbrandsdalen fremstår som attraktiv både for fastboende og tilreisende.
Bransjen slik den fremstår i dag har lav lønnsevne og svak lønnsomhet, i tillegg til at dagens bruksstruktur vanskeligjør uttak av stordriftsfordeler da produksjonsarealene er små, ligger spredt og slik sett krever mye transport. Landbruket i Gudbrandsdalen står foran store investeringsløft i produksjonslokaler blant annet som følge av løsdriftskrav fra 2034. Klimaendringene har medført at innhøstingsvinduet har blitt redusert, og det er grunn til å tro at dette vil føre til større kapitalbinding i utstyr. Betydningen av trygg og sikker matproduksjon så nærme forbrukeren som mulig fremstår etter vårt syn undervurdert i dagens landbruksdebatt. Vi er bekymret for rekrutteringen til landbruket gitt store investeringsbehov, lav lønnsevne og lav betalingsvilje for kvalitetsprodukter fra norsk landbruk. Det er en risiko for at vi vil se en avskalling av produsenter i landbruket dersom rammebetingelsene ikke bedres i tiden fremover. Når det er sagt, så fremstår 2025 som et bra år spesielt for melkeprodusentene, da etterspørselen etter melk og melkeprodukter var høy.
Det kan se ut som om anleggsbransjen kommer igjennom en lavaktivitetsperiode med hjelp av noen større offentlige samferdselsprosjekter. Risikoen er at det er så få prosjekter at de store aktørene beveger seg nedover i prosjektmarkedet og presser de mindre aktørene ut av markedet.
I byggebransjen er aktiviteten lav og det kan se ut som om kapasiteten er redusert. Igangsettingen av nye boliger i 2024/2025 har vært 45–55 % lavere enn beregnet boligbehov. Boligprodusentene omtaler situasjonen som en nasjonal boligkrise, og peker på at det ikke er bygget færre boliger siden 1946. Regjeringens mål i boligpolitikken er 130.000 nye boliger innen 2030, og regjeringen varsler forenkling av TEK-krav, raskere byggesaksbehandling og en styrket rolle for Husbanken. Vi tror det er avgjørende at tiltak kommer på plass for å få fart på boligbyggingen.
Akkurat nå er nyboligsalget for svakt til å gi grunnlag for nye prosjekter, særlig i pressområdene. Kombinasjonen av kostnadsnivå, rente og tekniske krav, gjør mange prosjekter ulønnsomme før byggestart. I tillegg er etterspørselen svak på grunn av noen år med negativ reallønnsvekst og økt sparerate.
Det vil ta tid før tiltakene får effekt. Selv om Norges Bank i desember signaliserte rentenedsettelse i 2026, så vil rentenivået likevel være høyere enn i perioden 2015 – 2021. Boligbyggingen ventes å ta seg opp først i 2027. Mindre boligprosjekter vil komme først, deretter prosjekter med lav tomtekost og enkel regulering, mens større utbygginger trolig fortsatt vil ligge på vent.
Reiseliv- og rekreasjonsnæringen er fortsatt en av de sterkeste økonomiske drivkreftene i Gudbrandsdalen i 2026. Innlandet er Norges største hyttefylke, med nær 90.000 fritidsboliger og rundt 270.000 fritidsinnbyggere. Fritidsboligene står for mesteparten av regionens gjestedøgn. I Midt-Gudbrandsdal alene genererer de 1,9 millioner gjestedøgn i året, og legger igjen 1,2–1,3 milliarder kroner lokalt. Analysebyrået Menon anslår at reiseliv og fritidsboliger samlet bidrar med flere milliarder i årlig verdiskaping, og i Gudbrandsdalen alene kan fritidsboligturistene stå bak 5–6 milliarder kroner i samlet omsetning og verdiskaping. Samtidig bygges det svært lite nå. I 2025 ble det bygd 1.850 enheter nasjonalt, noe som er et historisk lavt nivå. Dette skaper et tydelig oppdemmet behov, både for boliger og hytter, som forventes å gi vekstimpulser når rentene etter hvert faller og byggekostnadene normaliseres.
Betydningen av ringvirkningene fra rekreasjonsnæringen i et fremtidsperspektiv hvor det tradisjonelle landbruket endres og den demografiske utviklingen fortsetter i en negativ spiral, er uten tvil avgjørende med tanke på både bosetting, sysselsetting og attraktive lokalsamfunn. Vi er veldig glade for at de viktigste bedriftene og aktørene innenfor næringen har funnet sammen i en Rekreasjonsklynge. Der tenkes det utvikling gjennom samarbeid.
I høst lanserte vi sammen med Gudbrandsdal Energi Holding AS et nytt konjunkturbarometer for Gudbrandsdalen. Dette er det første i sitt slag og understøtter en nøktern optimisme blant beslutningstakerne i det lokale næringslivet.
Husholdningene har nå hatt tre år på rad med positiv reallønnsvekst, og vi tror dette vil fortsette de neste tre årene. I tillegg har rentekutt redusert utgiftene til de som har lån. Privatkonsumet har økt, og boligprisene har steget, og går det som Norges Bank forvente i desember vil styringsrenten ligge rundt 3,25 % ved utgangen av 2028, gitt at prisstigningen ikke etablerer seg på et nivå over 3 %.
Vi tror på en svak positiv bedring på flere områder i økonomien. Vi tror at det private konsumet vil øke gradvis etter hvert som reallønnsvekst og rentereduksjoner øker kjøpekraften. Investeringene vil øke, men bremses av lønnsveksten.
I banken opplever vi økt konkurranse og behov for å styrke konkurranseevnen gjennom stordriftsfordeler. Den raske teknologiske utviklingen krever store investeringer i digitalisering for å forbedre kundeopplevelsen og effektivisere bankdriften.
Strengere regulatoriske krav har gjort det mer utfordrende for mindre banker å operere selvstendig, samtidig som lavere rentemarginer og økt konkurranse fra nye aktører, presser de minste bankene til å konsolidere for å opprettholde lønnsomheten.
Styret i banken har gitt oss klare føringer på at banken skal være selvstendig. Vi bygger banken for fremtiden med robuste kontorer og stabsmiljø. Vi tror at det er plass til en bank som kan tilby alle produkter og tjenester under ett tak, som i tillegg har konkurransedyktige salgsløsninger på digitale plattformer. Derfor har vi etablert oss i Oslo, for å nå utflytta døler og de nye dølene, som i stor grad er fritidsboliginnbyggerne. Vi tror at denne satsingen vil styrke bankens betjeningskonsept og gi grunnlag for økt vekst.
Når prisene harmoniseres, produktene er like og de digitale flatene blir hygienefaktorer, vil kundeopplevelsen være det vi differensierer oss fra konkurrentene på. Høy kundetilfredshet krever inspirerte og motiverte medarbeidere. Vårt viktigste konkurransefortrinn er våre medarbeidere, og kapasitet på medarbeider- og lederskap er avgjørende for å oppnå suksess. Det er mennesket som utgjør forskjellen.
Vi måler medarbeidertilfredsheten jevnlig og har sterk tro på at medarbeiderskap utvikles der hvor mennesker trives, mestrer, presterer og blir sett og anerkjent for sin tilstedeværelse og sitt bidrag til helheten.
For alle våre medarbeidere er det å sikre og skape verdier for kunder og lokalsamfunn i Lillehammer og Gudbrandsdalen noe mer enn bare en setning i strategiplanen. Våre medarbeidere i Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og SpareBank 1 Gudbrandsdal gjør en fantastisk jobb for å bistå våre kunder, og drive de støttetjenestene som kundeaktivitetene krever, samt de kontrolloppgavene som myndighetene pålegger oss.
I likhet med mange bransjer investeres det nå tungt i kunstig intelligens for å kunne lage systemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens – ofte raskere, mer presist og i langt større skala. Dette arbeidet krever mye datakraft som igjen krever tilgang på energi. I Gudbrandsdalen har vi et betydelig kraftoverskudd, og nå skal det investeres i nett som vil tilgjengeliggjøre mer kraft for kraftkrevende industri. Vi tror at fremtiden byr på gode muligheter hvis vi kan fri oss fra lokaliseringsdebattene og samarbeide om etablering av ny industri som kan gi arbeidsplasser i Gudbrandsdalen. Suksess måles i innbyggertall og innbyggerne bryr seg egentlig lite om kommunegrenser.
Avslutningsvis vil jeg rette en takk til våre lojale kunder, gode samarbeidspartnere, styret og ikke minst våre medarbeidere, som aldri sier nei til å ta i et ekstra tak når situasjonen krever det, og som har et stort hjerte for Lillehammer og Gudbrandsdalen.
Vinstra, den 20. februar 2026.
Per Ivar Kleiven
Administrerende banksjef