Årsrapport 2025

SpareBank 1 Gudbrandsdal er ikke rapporteringspliktig i henhold til CSRD, men velger å rapportere med en CSRD-tilnærming med utgangspunkt i European Sustainability Reportings Standards (ESRS) for å sikre transparens og sammenlignbarhet for våre interessenter. Dette medfører rapportering i samsvar med strukturen i ESRS, men at man i større grad har valgfrihet relatert til hva som inkluderes. Rapporten bygger på dobbel vesentlighetsanalyse og fokuserer på områder som anses å være sentrale for bankens bærekraftarbeid, oppfølgning av bærekraftsmål og øvrige forhold som gir bankens interessenter verdi. Bærekraftrapporten er ikke underlagt krav om attestasjon og er ikke attestert av revisor. 

Bankens bærekraftrapport skal gi våre interessenter et objektivt og relevant bilde av bankens håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapporten dekker perioden 1. januar til 31. desember 2025 og er utarbeidet på individuelt grunnlag. 

Rapporten omfatter foretakets oppstrøms og nedstrøms verdikjede, men vil ikke være uttømmende. Se nærmere beskrivelse av verdikjede under generelle opplysninger – Strategi, forretningsmodell og verdikjede.  

Andre rammeverk og reguleringer inkludert i rapporten 

Banken er omfattet av Åpenhetsloven og omtaler aktsomhetsvurderingene som er gjort for 2024 i kapittelet Forretningsskikk. Bankens rapportering etter åpenhetsloven for 2025 vil være tilgjengelig på bankens nettsider innen 30.06.2026. Siste tilgjengelige rapport er publisert på bankens nettsider. Bærekraftsrapporten inkluderer også rapportering på arbeids- og redegjørelsesplikten (ARP), denne omtales i kapittelet Egen arbeidsstyrke.  

Særlige omstendigheter   

Bankens bærekraftsrapport for 2025 er utarbeidet med utgangspunkt i den doble vesentlighetsanalysen, som danner grunnlaget for hvilke temaer og indikatorer som er inkludert. Rapporteringen er fortsatt under utvikling, og det knytter seg usikkerhet til enkelte deler av rapporten, særlig klimagassregnskapet. SpareBank 1 Gudbrandsdal utarbeider sitt klimaregnskap i henhold til Finans Norge sin veileder for beregning av finansierte utslipp. Denne bygger på GHG—protokollen og PCAF sine faktorer for beregning av utslipp. Utslippsberegningen i Scope 3, kategori 15, finansierte utslipp, er i stor grad basert på bransjeestimater. Disse vil være upresise når det gjelder faktiske utslipp i porteføljen, og vil ikke fange opp om en enkeltkunde øker eller reduserer utslippene.  

Tidshorisonten for dobbel vesentlighetsanalyse og denne bærekraftsrapporten er definert som: 

• Kort sikt: under 1 år 
• Mellomlang sikt: mellom 1-5 år 
• Lang sikt: over 5 år 

Administrasjon og ledelse 

Styret har det overordnede ansvaret for bankens arbeid med bærekraft, herunder fastsette strategi, mål, policy og risikotoleranse. Styret har det overordnede ansvaret for at bærekraftsarbeidet utføres i tråd med gjeldende lover og regler. Styret skal påse at selskapet har tilstrekkelig styring og kontroll av bærekraftsrisiko og behandle pliktig bærekraftsrapportering. Banken rapporterer årlig til styret om bærekraftsrisiko. Administrerende banksjef har ansvaret for å påse at policy og retningslinjer fastsatt i styret implementeres i organisasjonen. 

Banksjef Forretningsutvikling har ansvaret for å integrere bærekraft i bankens strategi, innovasjon og forretningsutvikling. Banksjef Forretningsutvikling skal veilede ledelsen og styret om bankens arbeid med bærekraft. Økonomiavdelingen har ansvaret for gjennomføring av selskapets eksterne bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. Ledere på alle nivåer i banken har et ansvar for at sin avdeling daglig etterlever og forstår gjeldende rutiner og regelverk. Ledere er ansvarlige for opplæring. 

Rådgiver bærekraft har det daglige ansvaret for oppfølging av bankens arbeid med bærekraft, herunder utvikling av strategi, policyer oppfølging av bankens miljøfyrtårnsertifisering og rapportering, være oppdatert på utviklingen av regulatoriske krav og bistå andre forretningsområder i banken med etterlevelse av disse, samt bidra i utvikling av nye og gode løsninger og produkter for ansatte og kunder. 

Opplysning og behandling av bærekraftstemaer 

I løpet av rapporteringsåret 2025 har styret og ledergruppen i SpareBank 1 Gudbrandsdal vært aktivt involvert i behandlingen av sentrale bærekraftsforhold. Styret og ledergruppen har mottatt regelmessig informasjon om bankens bærekraftsarbeid, og har behandlet flere strategiske dokumenter og analyser som legger grunnlaget for bankens videre arbeid med bærekraft.  

Følgende bærekraftsrelaterte saker har vært behandlet i 2025: 

• Dobbel vesentlighetsanalyse: Styret fikk i juni 2025 presentert og behandlet resultatene fra bankens doble vesentlighetsanalyse, som identifiserer hvilke bærekraftstemaer som er vesentlige både ut fra påvirkning på omverdenen og finansiell risiko for banken. Analysen danner grunnlaget for prioritering av tiltak og rapportering. 
• ICAAP: Den årlige vurderingen av bankens samlede kapitalbehov og risikoeksponering inkluderer ESG-risiko. Fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for bolig og næringseiendom er inkludert her.  
• Bærekraftspolicy: En oppdatert bærekraftspolicy ble lagt frem for styret og vedtatt i mai 2025. Policyen tydeliggjør bankens ambisjoner og prinsipper for bærekraftig drift, inkludert ansvarlig utlånspraksis og samfunnsansvar. 
• Redegjørelse for Åpenhetsloven: Styret har behandlet bankens redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i henhold til Åpenhetsloven i styremøtet 13.06.2025, med fokus på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden og egen virksomhet. 
• Rammeverk for bærekraftig finansiering: Ledergruppen godkjente i juni 2025 rammeverk for bærekraftig finansiering, som skal sikre at bankens produkter og tjenester bidrar til en bærekraftig omstilling. Rammeverket inkluderer kriterier for grønne lån og investeringer. 
• Grønt obligasjonsrammeverk: I februar 2025 ble bankens grønne obligasjonsrammeverk lansert. Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles og har fått en Second Party Opinion fra S&P Global. Styret har fått presentert hvilke sektorer og prosjekter som kvalifiserer for grønn finansiering, med særlig vekt på landbruk og eiendom. 

Styret og ledergruppen har fått jevnlige oppdateringer om regulatoriske utviklinger knyttet til CSRD, og har vært involvert i strategiske diskusjoner om hvordan banken skal tilpasse seg nye rapporteringskrav og styrke sin konkurranseevne gjennom bærekraftige valg. 

Styrets engasjement i bærekraftsarbeidet har vært preget av en strategisk tilnærming, der bærekraft ses som en integrert del av bankens forretningsmodell og samfunnsrolle. Dette reflekteres også i bankens mål om å være en pådriver for bærekraftig utvikling i Gudbrandsdalen. 

Risikoer knyttet til bærekraftsrapporteringen  

Bærekraftsrapportering er et område som har vært under rask utvikling de siste årene, og endringer i regelverk utgjør en risiko for rapporteringen. Det siste året har vært preget av omfattende endringer i CSRD, inkludert hvem som er omfattet av regelverket. Dette er med på å skape usikkerhet knyttet til fremtidige endringer og kan medføre behov for tilpasninger i rapporteringsprosesser fremover.  

I tillegg er det en risiko knyttet til klimagassregnskapet. Beregningene baserer seg delvis på estimerte finansielle utslipp, og feil eller unøyaktigheter i disse estimatene kan påvirke kvaliteten på rapporteringen. Det er særlig utfordrende å innhente faktiske utslippsdata fra kunder, ettersom slike data i liten grad er tilgjengelige fra små og mellomstore bedrifter. 

Strategi, forretningsmodell og verdikjede   

SpareBank 1 Gudbrandsdal er et solid og lokalt forankret finanshus med hovedvirksomhet i Gudbrandsdalen og nærliggende områder. Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til både privatpersoner og næringslivet, og er en del av SpareBank 1-alliansen, et av Norges ledende finansielle nettverk. SpareBank 1 Gudbrandsdal sin misjon er “Vi skal sikre og skape verdier for våre kunder, og lokalsamfunn i Gudbrandsdalen og Lillehammer”. 

Finanshuset har kontorer i Vinstra, Lillehammer, Otta, Ringebu og Oslo, og har i tillegg digitale tjenester med nasjonal rekkevidde. Med sterk lokal tilstedeværelse og inngående kjennskap til regionens behov, er banken en viktig samfunnsaktør og samarbeidspartner for utvikling i Gudbrandsdalen.  

SpareBank 1 Gudbrandsdal tilbyr tjenester innen tradisjonell bankvirksomhet som utlån, økonomisk rådgivning, sparing og forsikring. Gjennom samarbeid med tilknyttede selskaper og SpareBank 1-alliansen, får kundene tilgang til spesialiserte produkter og tjenester som dekker hele livsløpet, fra første boliglån til pensjon. Bankens kjernevirksomhet retter seg mot person- og bedriftsmarkedet, med et sterkt fokus på lokal verdiskaping.  

Produkter og tjenester til privatmarkedet 

SpareBank 1 Gudbrandsdal tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester til privatmarkedet for å ivareta kundenes økonomiske behov. Dette omfatter spare- og investeringsprodukter, forsikringsprodukter, boliglån og andre kredittprodukter. Gjennom autoriserte rådgivere innen sparing, investering, kreditt og forsikring gir vi ansvarlig rådgivning slik at kundene kan ta informerte valg. I tillegg legger vi stor vekt på tilgjengelige og brukervennlige digitale tjenester, som nett- og mobilbank, samt kort for daglig bruk.  

For privatmarkedet tilbys grønt boliglån, miljølån, lån til elbil, samt fond med fokus på bærekraft. Status grønne boliglån 2025: 

• Antall Grønt boliglån: 197 
• Sum eksponering grønt boliglån: 595 MNOK 

Produkter og tjenester til bedriftsmarkedet 

SpareBank 1 Gudbrandsdal tilbyr løsninger som skal dekke bedriftens behov for daglig drift og finansiering. Standardprodukter for bedriftskundene er bedriftskonto, plasseringskonto og nettbank bedrift, som gir en enkel og sikker betalingshåndtering. I tillegg tilbys låneprodukter som nedbetalingslån for langsiktige investeringer, samt fleksible driftskreditter tilpasset likviditetsbehovet i virksomheten. Banken tilbyr egne ordninger for driftsfinansiering for landbrukskunder. I tillegg tilbyr banken ulike forsikrings- og pensjonsordninger gjennom Fremtind, for å sikre bedriften mot uforutsette hendelser.  

For bedriftsmarkedet tilbys det grønne bedriftslån, enten gjennom Grønn finansiering eller som overgangsfinansiering. Det første grønne låneproduktet til bedriftsmarkedet ble lansert i august 2025. Status Grønn finansiering 2025: 

• Antall Grønn finansiering: 4 
• Sum eksponering Grønn finansiering: 162 MNOK 

Samarbeid og initiativer 

SpareBank 1 Gudbrandsdal skal være en pådriver for bærekraftig omstilling i Lillehammer og Gudbrandsdalen, og er medlem i flere ulike samarbeid som på ulike måter bidrar til dette: 

• Miljøfyrtårn: SpareBank 1 Gudbrandsdal er sertifisert som Miljøfyrtårn med de nye bransjekriteriene for bank og finans. Som Miljøfyrtårn-sertifisert bank tar vi et tydelig standpunkt for miljø og bærekraft. Vi tilbyr også støtte til Miljøfyrtårnsertifisering til våre kunder.  
• SpareBank 1 Alliansen: Alliansesamarbeidet er et strategisk samarbeid mellom 12 selvstendige sparebanker i Norge. Gjennom samarbeidet er det blant annet utviklet felles innkjøpsstrategi og retningslinjer for leverandører, for å sikre miljøhensyn og ivaretakelse av menneskerettigheter. Det samarbeides også om felles modeller for ESG-vurderinger i kredittprosesser og samarbeid rundt ESG-rapportering. 
• Krafttak for grønn vekst: SpareBank 1 Gudbrandsdal er samarbeidspartner inn i prosjektet “Krafttak for grønn vekst”, som har som mål å bidra til å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet i Gudbrandsdalen.  
• Varde investeringslaug: Varde er et grønt investeringsfond som skal investere i bærekraftige vekstselskap i Gudbrandsdalen, og gjennom det bidra til omstilling og flere lokale arbeidsplasser. Administrerende banksjef sitter i styret til Varde Investeringslaug AS.  

Figuren nedenfor viser en illustrasjon av bankens verdikjede: 

Interessenter 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har kontinuerlig dialog med sine interessenter. Banken har identifisert sine vesentlige interessenter gjennom den doble vesentlighetsanalysen, inkludert kunder, ansatte, leverandører, lokalsamfunn, myndigheter og eiere. Dialogen skjer gjennom ulike kanaler som kundeundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, møter med lokalsamfunn og samarbeidspartnere, samt løpende kontakt med regulatoriske myndigheter. Formålet med engasjementet er å sikre at banken forstår interessentenes forventninger og behov, og at disse reflekteres i strategiske prioriteringer og rapportering. Denne tilnærmingen bidrar til transparens og styrker bankens arbeid med å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. 

Dobbel vesentlighetsanalyse   

SpareBank 1 Gudbrandsdal gjennomførte i 2025 sin første doble vesentlighetsanalyse. Bakgrunnen for analysen var de kommende kravene til CSRD-rapportering fra og med regnskapsåret 2026. Analysen ble utført i tråd med prinsippene i ESRS og EFRAGs veileder for dobbel vesentlighet. Implementeringen av CSRD er satt på vent, og det er knyttet usikkerhet rundt når, eller om SpareBank 1 Gudbrandsdal blir rapporteringspliktige etter CSRD.  

Formålet med den doble vesentlighetsanalysen og denne bærekraftsrapporten er å sikre transparens og sammenlignbarhet for våre interessenter, samt å gi et tydelig bilde av hvordan banken håndterer vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.  

Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet. Dette innebærer at banken vurderer:  

• Påvirkning på omverdenen: Hvordan bankens aktiviteter direkte og indirekte påvirker klima, miljø og mennesker.  
• Finansiell vesentlighet: Hvordan bærekrafttemaer kan utgjøre risikoer eller muligheter som påvirker bankens verdi, lønnsomhet og omdømme.  

Den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført i fire trinn. Først ble bankens kontekst og verdikjede kartlagt, inkludert produkter, tjenester og aktiviteter, samt relevante opp- og nedstrøms forhold. Denne kartleggingen dannet grunnlaget for den videre analysen og bygger på gjennomgang av relevant dokumentasjon. 

Deretter ble både faktiske og potensielle, positive og negative påvirkninger på miljø og mennesker identifisert. Arbeidet tok utgangspunkt i ESRS 1 AR 16 og relevante bransje- og virksomhetstemaer. Vesentlighetsvurderingen ble gjennomført i arbeidsmøter med prosjektgruppen og nøkkelressurser i banken, samt med aktiv deltakelse fra sentrale interessenter. I tillegg er annet relevant materiale fra strategiarbeid, kartlegginger og undersøkelser blitt inkludert undervegs i analysearbeidet. Det er benyttet en femtrinns skala for vurdering av vesentlighet, basert på bankens egne erfaringer, innsikt og kunnskap om virksomheten og bransjen. 

I tredje trinn ble finansielle risikoer og muligheter kartlagt, med utgangspunkt i bankens avhengighet til ressurser og kapital samt identifiserte påvirkninger. Prosjektgruppen vurderte vesentligheten av disse, med innspill fra ekstern konsulent BDO. Også her ble interessentperspektiver ivaretatt, med særlig fokus på brukere av informasjon og beslutningstakere.  

Til slutt ble funnene fra de foregående trinnene sammenstilt i én samlet vesentlighetsanalyse. Analysen ble gjennomgått og kalibrert i prosjektgruppen og i samarbeid med SpareBank 1 Hallingdal Valdres, før endelige justeringer ble gjort i dialog med ledergruppen. Alle tilbakemeldinger er hensyntatt i det endelige resultatet. 

Figuren ovenfor viser en illustrasjon av prosessen for arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen. 

Vesentlige temaer 

Denne rapporten tar utgangspunkt i følgende vesentlige temaer: 

• Klimaendringer 
• Egne arbeidsstyrke 
• Forbrukere og sluttbrukere 
• Forretningsskikk

Temaene ble identifisert som vesentlige for banken i utarbeidelsen av den doble vesentlighetsanalysen og besluttet i ledergruppen og styret i juni 2025. For hvert tema er det gjort en vurdering av påvirkningens effekt, omfang, uopprettelighet (for negative påvirkninger), og sannsynlighet (for potensielle påvirkninger). For risikoer og muligheter er det vurdert finansiell effekt, omdømmeeffekt og sannsynlighet.

Omstillingsplan 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har per 31.12.2025 ikke etablert en formell omstillingsplan for bærekraft. Banken anerkjenner imidlertid viktigheten av en slik plan og har som mål å utarbeide en overgangsplan i løpet av 2026. Dette arbeidet vil bidra til å sikre en strukturert tilnærming til omstilling og oppfølging av langsiktige bærekraftsmål. 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter  

SpareBank 1 Gudbrandsdal gjennomførte i 2025 en dobbel vesentlighetsanalyse som identifiserte flere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) knyttet til klimaendringer for banken og dens verdikjede. Den doble vesentlighetsanalysen er gjennomført i tråd med kravene i ESRS 1 og har hensyntatt anbefalingene i EFRAGs veileder for dobbel vesentlighetsanalyse. SpareBank 1 Gudbrandsdal har ikke gjennomført en robusthetsanalyse. 

Tabellen beskriver bankens vesentlige IROer tilknyttet klimaendringer med tilhørende verdikjedeplassering 

Påvirkninger på klima og miljø 

Negative påvirkninger  

Klimagassutslipp knyttet til utlånsporteføljen  

Deler av bankens utlånsportefølje, både innen privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM), er direkte eller indirekte forbundet med klimagassutslipp som har negativ påvirkning på klima og miljø i de geografiske områdene hvor utslippene finner sted. Banken bidrar til slike utslipp gjennom finansiering av objekter, eiendeler og prosjekter med høyt utslippsnivå. Den negative påvirkningen materialiserer seg primært gjennom finansierte utslipp (Scope 3), i tråd med anerkjent metodikk for finansielle institusjoner.  

Klimagassutslipp i verdipapirporteføljen  

Banken har en verdipapirportefølje bestående av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett og fondsplasseringer. Disse investeringene er eksponert mot virksomheter og prosjekter som gir opphav til klimagassutslipp. Utslippene har potensiell negativ effekt på klima, miljø og mennesker i de områdene hvor aktiviteten finner sted. Plasseringene er foretatt i flere geografiske markeder, og den samlede klimapåvirkningen vurderes som indirekte, men relevant.  

Energiforbruk i leverandørkjeden og egen virksomhet  

Bankens virksomhet medfører energiforbruk både i egen drift og i oppstrøms leverandørkjede. Energiforbruk i leverandørkjeden er i hovedsak knyttet til IT-relaterte anskaffelser, herunder maskinvare, programvare, datalagring og skytjenester. I egen virksomhet omfatter energiforbruket drift av bankens lokaler samt energibruk knyttet til ansatte, inkludert bruk av IT-utstyr, datasentre, lagring og prosessering av data. Dette bidrar indirekte til klimagassutslipp avhengig av energimiks og leverandørenes utslippsprofil. 

Positive påvirkninger 

Utlån til privatmarkedet (PM)  

Gjennom finansiering til privatkunder bidrar banken til tiltak som kan redusere klimagassutslipp i utlånsporteføljen over tid. Dette gjelder særlig finansiering av oppgraderinger av eksisterende boliger som forbedrer energieffektiviteten, for eksempel gjennom etterisolering, utskifting av vinduer, installasjon av energieffektive varmeløsninger eller andre energireduserende tiltak. Slike investeringer bidrar til lavere energibruk og reduserte klimagassutslipp fra bygningsmassen.  

Utlån til bedriftsmarkedet (BM)  

For kunder i bedriftsmarkedet gjennomfører banken en ESG-vurdering av alle nye låneengasjementer over en definert terskelverdi. Vurderingen integrerer klima- og miljøfaktorer, sosiale forhold og selskapsstyring i bankens kredittbeslutninger. Gjennom utlånsvirksomheten kan banken bidra til positiv påvirkning ved å finansiere prosjekter og aktiviteter som fremmer bærekraftig utvikling, herunder investeringer i fornybar energi, energieffektivisering og klimatilpasning. Videre kan gunstige vilkår for grønne lån bidra til å stimulere bedrifter til å velge mer miljøvennlige løsninger og redusere sin klimarisiko over tid.  

Overgangsfinansiering  

Banken tilbyr overgangsfinansiering i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger for å bidra til omstillingen til en mer bærekraftig økonomi. Overgangsfinansiering gis til bedrifter som forplikter seg til å gjennomføre tiltak slik at objektet eller aktiviteten i sin helhet kan reklassifiseres som grønn innen en tidsfrist. Dette kan omfatte tiltak som energieffektivisering av bygg, investeringer i fornybar energi, tiltak for å redusere fysisk klimarisiko samt grønne landbrukslån. Ved å tydeliggjøre hva som kvalifiserer til denne typen finansiering, er vi med på å veilede bedriftsmarkedet på hva som kreves for å omstille virksomheten. 

Muligheter knyttet til klima og miljø 
Bærekraftig finansiering til bedriftskunder  

Gjennom bankens utlån til bedriftskunder har banken mulighet til å påvirke reduksjon av klimagassutslipp ved å tilby finansiering til tiltak og investeringer som bidrar til lavere utslippsnivå. Dette kan omfatte energieffektivisering, overgang til fornybar energi, klimatilpasning og andre utslippsreduserende tiltak. Ved å støtte virksomheter som er i omstilling, kan banken bidra til overgang til en mer bærekraftig økonomi, samtidig som dette styrker bankens posisjon som finansiell samarbeidspartner. Økt etterspørsel etter bærekraftig finansiering i bedriftsmarkedet gir banken mulighet til å styrke sitt omdømme, forbedre konkurranseevnen og tiltrekke seg nye kunder. Over tid kan dette også bidra til bedre tilgang til kapital og mer gunstige finansieringsbetingelser, herunder lavere fundingkostnader.  

Økt etterspørsel etter grønne lån i privatmarkedet  

En økende etterspørsel etter grønne lån og miljørelaterte produkter i privatmarkedet gir banken både finansielle og omdømmemessige muligheter. Slike lån kan bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom finansiering av tiltak i boliger, som forbedret energieffektivitet og overgang til mer miljøvennlige energiløsninger. Gjennom sine produkter og prissetting har banken mulighet til å stimulere privatkunder til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Samtidig kan tiltrekning av kunder som etterspør bærekraftige finansielle løsninger styrke bankens markedsposisjon, øke kundelojalitet og bidra til langsiktig verdiskaping. 

Risiko knyttet til klima og miljø  

Overgangsrisiko – regulering og markedsutvikling  

Endringer i reguleringer, herunder strengere krav til energieffektivitet i boliger, reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av taksonomi- og rapporteringsregelverk, kan medføre økte kostnader for bankens kunder og påvirke etterspørselen etter finansiering. Dette kan videre påvirke verdien av bankens utlånsportefølje. En høy andel eiendommer med lav energieffektivitet («brune» sikkerhetsobjekter) i utlånsporteføljen kan øke risikoen for verdifall over tid, samt risikoen for såkalte «stranded assets». Dette kan medføre økt kredittrisiko dersom eiendeler mister verdi som følge av regulatoriske endringer, markedsutvikling eller endret kundeatferd. Videre kan endringer i taksonomikriterier, kundepreferanser og teknologisk utvikling føre til behov for tilpasning av bankens produkter, tjenester og interne prosesser, noe som kan medføre økte kostnader og operasjonell kompleksitet. Den årlige vurderingen av bankens samlede kapitalbehov og risikoeksponering (ICAAP) inkluderer ESG-risiko, overgangsrisiko for bolig og næringseiendom er inkludert her.   

Fysisk klimarisiko  

Fysisk klimarisiko, som økt forekomst av ekstremvær, flom og andre klimarelaterte hendelser, kan i utgangspunktet påvirke bankens risiko gjennom skade på pantesikkerheter, verdifall i eiendommer og svekket betalingsevne hos kunder som rammes av klimarelaterte hendelser. Basert på bankens vurderinger i ICAAP anses fysisk klimarisiko per i dag i hovedsak å være en forsikringsrisiko, og foreløpig ikke en vesentlig direkte risiko for banken. 

Styringsdokumenter for begrensning av og tilpasning til klimaendringer   

Tabellen ovenfor gir en oversikt over bankens policyer og retningslinjer knyttet til klimaendringer. 

Tiltak 

Banken har satt inn flere ulike tiltak for å redusere sitt eget klimagassutslipp, samt for å bistå kundene i å redusere sitt klimagassutslipp. Tiltakene som under følger av vedtatte prioriteringer i styret og ledergruppen, reguleringer, samt av resultatene fra bankens doble vesentlighetsanalyse (DVA). 

Tiltak rettet mot markedet 

ESG-modell  

ESG-modellen er en modell for ESG-vurdering av bedriftskunder. Modellen gir en ESG-score basert på rådgivers vurderinger for fysisk klimarisiko, overgangsrisiko, sosiale forhold, samt selskapsledelse og eierstyring. Modellen benyttes i forbindelse med kredittinnvilgelse for å kartlegge ESG-risikoen i BM porteføljen. Alle bedriftskunder med engasjement over 5 MNOK skal vurderes i ESG-modellen. Per 31.12.2025 er 72,8% av bedriftskundene med engasjement over 5 MNOK vurdert i ESG-modellen. ESG-faktorer kan påvirke verdien av sikkerheter, kundens betjeningsevne og bankens kredittrisiko. Ved å integrere ESG-kriterier i kredittvurderingen får banken et mer helhetlig risikobilde og kan prise risiko bedre.  

Rammeverk for bærekraftig finansiering og overgangsfinansiering 

Rammeverk for bærekraftig finansiering og overgangsfinansiering ble etablert i 2025. Rammeverket ble utviklet i fellesskap i SpareBank 1 Alliansen, men er tilpasset SpareBank 1 Gudbrandsdal. Formålet med rammeverket er å definere tydelige kriterier for grønne lån og overgangsfinansiering, basert på prinsippene i EU-taksonomien. Dette gir kunden forutsigbarhet og sikrer at finansiering som klassifiseres som bærekraftig, følger regulatoriske krav og bankens retningslinjer. Rammeverket omfatter blant annet: 

• Grønne lån til spesifikke formål som næringsbygg og landbruk 
• Overgangsfinansiering som gjelder prosjekter som skal bli grønne innen en definert tidsperiode. Her stilles det krav til blant annet fremdriftsplan og dokumentasjon på tiltak. 

Hver kategori har detaljerte kvalifikasjonskriterier, eksempelvis krav til energimerking eller bruk av klimakalkulator. Disse er nærmere beskrevet i bankens rutiner og standarder for bærekraftig finansiering. Rammeverket er en del av bankens helhetlige bærekraftstrategi og skal bidra til å styrke konkurranseevnen, redusere klimarisiko og være en pådriver for grønn omstilling i Gudbrandsdalen. Per 31.12.2025 hadde banken finansiert prosjekter til 162 MNOK under rammeverk for bærekraftig finansiering.  

Tilskudd til Miljøfyrtårn-sertifisering 

SpareBank 1 Gudbrandsdal lanserte i 2025 en støtteordning hvor små og mellomstore bedrifter i Gudbrandsdalen og Lillehammer kan få støtte til å bli miljøfyrtårnsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Bedriftene kan få inntil 30.000 kroner i støtte, hvor støtten kan dekke oppstartskostnader, bruk av konsulent og sertifisør. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til den grønne omstillingen i Gudbrandsdalen og Lillehammer, og at tilskuddsordningen kan fjerne en av barrierene ved å komme i gang med omstillingsarbeidet. I 2025 fikk åtte bedrifter innvilget støtte til Miljøfyrtårnsertifisering.  

Grønne boliglån 

Banken tilbyr grønne boliglån med gunstige betingelser for energieffektive boliger, og er et sentralt virkemiddel for å fremme grønn omstilling i vårt markedsområde. Ordningen omfatter boliger som oppfyller definerte krav til energimerking og energieffektivitet, og kunder kan få rådgivning om energieffektivisering og tilgjengelige støtteordninger. Grønne boliglån er en viktig del av bankens bærekraftstrategi og skal bidra til å øke andelen grønne boliger i utlånsporteføljen. Arbeidet med å øke andelen grønne boliger skal støtte målet om netto nullutslipp innen 2050, og styrke bankens rolle som pådriver for en mer bærekraftig boligmasse i Gudbrandsdalen. Per 31.12.2025 hadde banken finansiert grønne boliglån for 595 MNOK.  

Grønt obligasjonsrammeverk 

SpareBank 1 Gudbrandsdal etablerte i 2025 er grønt obligasjonsrammeverk. For at banken skal kunne utstede grønne obligasjoner, er lånene til banken nødt til å bli kvalitetssikret. Rammeverket sikrer at bruk av obligasjonsmidler i SpareBank 1 Gudbrandsdal tilfaller finansiering av grønne investeringer. Rammeverket styres etter metoden “Use of Proceeds”. SpareBank 1 Gudbrandsdal valgte å inkludere kategoriene Grønne bygninger, Fornybar energi, Bærekraftig landbruk og Klimatilpasninger i sitt rammeverk. Rammeverket bruker i størst mulig grad allerede etablerte standarder som kriterier for å identifisere kvalifisert kundefinansiering til grønn låneportefølje. Rammeverket har fått en uavhengig vurdering fra S&P Global Ratings. Per 31.12.2025 har ikke banken utstedt noen grønne obligasjoner. 

Interne tiltak 

Finansierte utslipp  

I 2025 rapporterer banken for første gang på finansierte utslipp i utlånsporteføljen. Dette er et viktig skritt i utviklingen av bankens klimagassregnskap og gir et mer helhetlig bilde av den samlede miljøpåvirkningen i verdikjeden. Utlånsporteføljen utgjør den klart største delen av bankens samlede utslipp, og står for 99,9% av utslippene i klimagassregnskapet. Denne innsikten legger grunnlaget for målrettede tiltak og dialog med kundene om hvordan utslipp kan reduseres over tid. 

Transport 

Alle bankens biler er nå elektriske. Banken byttet ut sin fossile varebil med en elektrisk varebil i 2025. Denne kom i april, og vi ser derfor ikke den fulle effekten på klimagassregnskapet før neste år. Banken er pilotbedrift i Innlandstrafikk sitt prosjekt “Grønn Jobbreise” for å redusere andelen som kjører bil til og fra jobb. Det har blitt gjennomført en reisevaneundersøkelse for å kartlegge de ansattes reisevaner, og det ble satt i gang et prosjekt hvor fire ansatte får teste bussen gratis i tre måneder. Det jobbes videre med flere muligheter for å utforme ordningen ytterligere.  

Energikartlegging 

Det ble i 2025 gjennomført en energikartlegging av alle bankens eide bygg. Dette ble gjennomført av Energihuset AS, hvor vi fikk en energianalyserapport og en energimerking av byggene. Kartleggingene viste ulike tiltak banken kan gjøre for å forbedre energieffektiviteten i byggene sine. Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en forbedring av ventilasjonsanlegget på Ottakontoret. Det kom også frem flere ulike tiltak i energikartleggingen på de ulike byggene som vil vurderes på et senere tidspunkt. 

Avfallshåndtering  

Banken har innført en ny og brukervennlig løsning for kildesortering på Lillehammerkontoret gjennom REEN-systemet. Den nye ordningen gjør det enklere for renholdere å sortere avfallet riktig og bidrar til økt gjenvinningsgrad. 

Kompetanse 

Det er gjennomført flere tiltak for å styrke kompetansen knyttet til bærekraft i SpareBank 1 Gudbrandsdal i 2025. Finansrådgivere og bedriftsrådgivere har gjennomført flere kurs knyttet til bærekraft i Utsikt, som er SpareBank 1 sin felles portal for kompetanseutvikling. Det er i SamSpar utviklet et strukturert læringsløp rettet mot bedriftsrådgivere for å styrke kompetansen ut mot kundene.  

Mål knyttet til klima og miljø 

De senere årene har SpareBank 1 Gudbrandsdal lagt enda større vekt på bærekraft og det grønne skiftet gjennom å strukturere og tydeliggjøre det interne bærekraftsarbeidet. Målet er å styrke den positive påvirkningen banken kan ha på mennesker, miljø og samfunn, samtidig som det arbeides målrettet for å redusere negative konsekvenser knyttet til bankens egen drift. Det vil i 2026 jobbes videre med å konkretisere bankens mål knyttet til begrensing av og tilpasning til klimaendringer.  

SpareBank 1 Gudbrandsdals bærekraftsambisjon er å:  

• Være et forbilde gjennom fremtidsrettede og bærekraftige valg  
• Være en pådriver for bærekraftig omstilling i lokalsamfunnene banken betjener  
• Redusere klimagassutslippene med minst 30 % innen utgangen av 2026, med mål om netto null utslipp innen 2050. 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har ambisjon om å:  

• Bidra til opplæring og økt fokus på bærekraft for alle ansatte i banken, slik at medarbeiderne blir bevisst hvilken påvirkning deres handlinger og arbeid har på klima og miljø, samt legge til rette for at ansatte kan ta klima- og miljøvennlige valg.  
• Styrke samarbeidet innenfor SpareBank 1-alliansen og med øvrige samarbeidspartnere.  
• Påvirke eksisterende og potensielle kunder i en mer bærekraftig retning gjennom bankens produkttilbud, rådgivning, eksterne kommunikasjon og de krav som stilles. Banken ønsker å bistå kundene med å kartlegge og redusere klimagassutslipp, samt håndtere fysisk klimarisiko knyttet til boliger og næringseiendom.  
• Være åpen og transparent overfor bankens interessenter om klimarelaterte risikoer og muligheter for banken.  
• Anerkjenne nødvendigheten av å bidra til å stoppe klimaendringene, både gjennom egen virksomhet og ved å legge til rette for at kunder og samarbeidspartnere kan redusere sin miljøpåvirkning.  
• Bidra til effektiv ressursbruk og miljømessig gode løsninger i den daglige driften. 

Energiforbruk og miks   

Bankens energibruk er knyttet til bankens forbruk av diesel (januar-april) i bankens markedsbil, bankens elektriske biler, samt strøm og fjernvarme i de fem lokasjonene hvor banken har kontor. Energiforbruket i banken kommer fra fossile kilder. 

Klimagassregnskap   

SpareBank 1 Gudbrandsdal sitt klimagassregnskap er basert på den internasjonale standarden «a Corporate Accounting and Reporting Standard» som er utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG-protokollen. Klimaregnskapet inkluderer de utslippene banken har finansiell og operasjonell kontroll over. Klimaregnskapet inkluderer ikke lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt.   

Scope 1 består av direkte klimagassutslipp fra kilder som SpareBank 1 Gudbrandsdal eier eller kontrollerer. Utslipp som rapporteres i Scope 1 stammer fra bankens markedsbil. Utslippet beregnes basert på fysiske data om drivstofforbruk. Scope 1 utslipp har en reduksjon på 70%. Dette skyldes at banken har redusert sitt forbruk av diesel ved overgang til elektrisk varebil. 

Scope 2 består av indirekte utslipp fra produksjon av elektrisitet, oppvarming og nedkjøling som SpareBank 1 Gudbrandsdal kjøper for å drifte bankens kontorer og lokaler. Utslipp som rapporteres i Scope 2 stammer fra bankens forbruk av strøm og fjernvarme, samt bankens elektriske biler, og beregnes i hovedsak basert på fysiske data om kWh og antall kjørte kilometer. Scope 2 har redusert forbruket med totalt 31,9%. Reduksjonen skyldes lavere forbruk av elektrisitet og fjernvarme i 2025. 

Scope 3 består av øvrige indirekte utslipp som forårsakes av bankens verdikjede. Scope 3 består av 15 kategorier, og SpareBank 1 Gudbrandsdal rapporterer på tre av disse. Utslippene det rapporteres på kommer fra tjenestereiser, avfall og finansierte utslipp. Scope 3 har en nedgang på 0,35%. Tjenestereiser er redusert med 6,15%, mens avfall har økt med 20% i antall tCO2e. Det er kastet 1,1 tonn mindre avfall i 2025 enn i 2024, men sorteringsgraden er bedre i 2025, og antall tCO2e er derfor mer nøyaktig i 2025. Det er første året banken rapporterer på kategori 15, finansierte utslipp, og denne kategorien utgjør totalt 99,9% av bankens totale klimagassregnskap. 

Basisår og endringer i klimagassregnskapet fra 2024 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har valgt 2025 som basisår for klimaregnskapet. Dette er begrunnet i at det er første året banken rapporterer på Scope 3, kategori 15, finansierte utslipp. Det ble i 2024 rapportert feil strømforbruk på Ringebu i 1. kvartal, hvor det ble rapportert inn et forbruk på 183.961kwh, men faktisk forbruk var på 18.396kwh. Dette er korrigert i årets rapport. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over SpareBank 1 Gudbrandsdal sitt klimagassregnskap. Tallene er basert på lokasjonsbaserte utslippsfaktorer.

Utslipp og energiforbruk i eiendommer SpareBank 1 Gudbrandsdal har sikkerhet i: 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig byggeår, gjennomsnittlig bruttoareal, samt totalt antall eiendommer, fordelt mellom næringseiendom og privatboliger. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over lokasjonsbaserte og markedsbaserte utslipp fra boliger og næringseiendommer SpareBank 1 Gudbrandsdal har sikkerhet i. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over strømforbruk fra boliger og næringseiendommer SpareBank 1 Gudbrandsdal har sikkerhet i. 

Sektor og næringsfordelt utslipp i utlånsporteføljen (Scope 3, kategori 15) 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over finansierte utslipp i de ulike næringene, samt bedrifts- og personmarked samlet. Utslippsfaktorene for 2025 er levert av CEDA (Comprehensive Environmental Data Archive). Tallene i tabellen over er ekskludert lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt. 

Finansielle effekter fra klimarisikoer 

Banken har på nåværende tidspunkt ikke gjort beregninger på forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer, men banken har identifisert utlån med pant i eiendom mot fysisk risiko og overgangsrisiko i porteføljen gjennom ESG-dashbordet, som er en rapport levert fra SpareBank 1 Utvikling. Det er også foretatt en risikoklassifisering ved hjelp av ESG modellen for BM-kunder med engasjement over 5 MNOK.  

Vurdering av ESG i kredittinnvilgelsen 

For alle BM kunder med eksponering over 5 MNOK foretas en vurdering av kundens ESG risiko i ESG modellen. Modellen vurderer fysisk risiko, overgangsrisiko, sosial risiko og selskapsledelse på kunden. Modellen er delt inn i 12 ulike bransjer for å hensynta ulike risikoer og muligheter i de ulike bransjene. Det er hittil scoret 155 kunder med eksponering over 5 MNOK, med en samlet eksponering på 1.429 MNOK. Samlet kvantifisering av score ser slik ut:  

Fysisk risiko 

Eiendomsporteføljens eksponering mot fysisk klimarisiko 

SpareBank 1 Gudbrandsdal er lokalt forankret i Gudbrandsdalen og nærliggende områder, og en vesentlig del av bankens kreditteksponering er knyttet til bolig- og næringseiendom i regionen. Fysisk klimarisiko kan i utgangspunktet påvirke bankens risiko gjennom skade på pantesikkerheter, verdifall i eiendommer og svekket betalingsevne hos kunder som rammes av klimarelaterte hendelser. Basert på bankens vurderinger i ICAAP anses fysisk klimarisiko per i dag i hovedsak å være en forsikringsrisiko, og foreløpig ikke en vesentlig direkte risiko for banken. Ved klimarelaterte hendelser som flom, overvann, ras eller kraftig nedbør vil skader på kundens eiendom normalt være dekket gjennom privat forsikring og/eller Norsk Naturskadepool. Dette bidrar til at bankens pantesikkerheter i hovedsak opprettholdes, og begrenser bankens direkte tapsrisiko. 

Fysisk klimarisiko handler om kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer og om at eiendom, infrastruktur og enkelte former for næringsvirksomhet kan miste verdi. Akutt fysisk risiko omfatter risiko for tap som følge av hendelser som inntreffer plutselig, og som kan gi direkte skader på bygninger og tomter, eller indirekte konsekvenser gjennom midlertidig bortfall av adkomst, drift eller leieinntekter. Kronisk fysisk risiko omfatter risiko som utvikler seg over tid som følge av gradvise endringer i klimaet, og som kan påvirke eksponerte områder gjennom hyppigere eller mer intense belastninger, eksempelvis stigende havnivå. 

Eiendommer som banken har pant i vurderes etter en risikoscore mellom 0 og 6, der 0 innebærer ingen risiko, mens 6 er svært høy risiko. I tabellene nedenfor er en risikoscore på 3 eller høyere inkludert. 16,9 % av utlån med pant i eiendom er eksponert mot fysisk klimarisiko med score 3 eller høyere. Av disse finner vi den største andelen i klimarisikokategorien overvann. Eiendomsporteføljen har størst konsentrasjon av fysisk risiko i risikoscore 3 og 4 (ekskl. lavere risikoscore). 

Totalt utlån med pant i eiendom utgjør 15.614 MNOK og utgjør 95,2 % av brutto utlån inkludert SpareBank 1 Boligkreditt. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over fordelingen mellom akutt og kronisk klimarisiko, og samlet total utlånssaldo for eiendommer som er utsatt for fysisk klimarisiko, samt andel av saldo. Disse tallene inkluderer lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt.  

Tabellen ovenfor gir en oversikt over fordelingen mellom akutt og kronisk klimarisiko, og antall eiendommer som er utsatt for fysisk klimarisiko, samt andel av eiendommer totalt. Disse tallene inkluderer lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over fordelingen mellom de ulike risikokategoriene eiendommene er utsatt for, antall og utlånssaldo innenfor hver kategori, samt hvor stor prosentandel av porteføljen som er utsatt for fysisk risiko. Disse tallene inkluderer lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hvilken risikoscore eiendommene har fått når det gjelder fysisk klimarisiko. Disse tallene inkluderer lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt. 

Overgangsrisiko 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hvilken energikarakter eiendommene har, om karakteren er offisiell eller estimert, samt hvor stor andel av eiendomsporteføljen som er plassert under de ulike karakterene. Denne gir en oversikt over eiendomsporteføljens eksponering mot overgangsrisiko. Disse tallene inkluderer lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt. 

Overgangsrisiko for boliger 

For å omstille eiendomsporteføljen til netto null, må alle eiendommer kutte utslipp og energieffektivisere slik at de blir nullutslippsbygninger i 2050. For å få innsikt i overgangsriskoen kan vi se på bygninger tilknyttet lån med saldo etter 2050. Vi viser her utlånssaldo og antall eiendommer som ikke har energikarakter A. Pr. 31.12.2025 utgjør dette en utlånssaldo i 2050 på 1.509 MNOK og 3.234 eiendommer.  

Informasjon om utsatt portefølje viser lån knyttet til boliger med energikarakter F eller G som har saldo i 2050 som har en indikator for høy sannsynlighet for mislighold og lav sikkerhet (belåningsgrad over 75 %). Pr. 31.12.2025 utgjør utsatt portefølje 56 MNOK eller 0,47 % av saldo i boliglånsporteføljen.  

Overgangsrisiko for næringseiendom 

For å omstille eiendomsporteføljen til netto null, må alle eiendommer kutte utslipp og energieffektivisere slik at de blir nullutslippsbygninger i 2050. For å få innsikt i overgangsriskoen kan vi se på bygninger tilknyttet lån med saldo etter 2030. Vi viser her utlånssaldo og antall eiendommer som ikke har energikarakter A. Pr. 31.12.2025 utgjør dette en utlånssaldo i 2030 på 826 MNOK og 260 eiendommer. 

Informasjon om utsatt portefølje viser lån knyttet til eiendommer med energikarakter F eller G som har saldo i 2030 og har en indikator for høy sannsynlighet for mislighold og lav sikkerhet (belåningsgrad over 75 %). Pr 31.12.2025 utgjør utsatt portefølje 0 MNOK eller 0 % a saldo i næringseiendom. 

SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å ha lokal tilstedeværelse, og bidrar slik til å gi innbyggerne en nær relasjon til både tjenester og ansatte innen bank, megling, regnskap og forsikring. Med den teknologiske utviklingen og stor likhet i produkter og priser har markedet utviklet seg til å bli en nasjonal konkurransearena. Vår mulighet til å skape konkurransefortrinn ligger da i samfunnsoppdraget med å skape lokale verdier ved hjelp av lokal, fysisk tilgjengelighet til våre ansatte. Dermed blir dyktige ansatte avgjørende for å lykkes. Dette, sammen med den teknologiske utviklingen og stadig strengere regulatoriske krav gjør banken til en viktig kunnskapsbasert arbeidsplass i regionen. Kunnskapen ligger både i bankfaget, teknologien, samhandling, evne til utvikling og kundeservice. Ikke minst ligger den også i nære relasjoner og detaljert kunnskap om vårt markedsområde. 

Innenfor den strategiperioden vi er inne i er også utviklingen av menneskene og organisasjonen et avgjørende virkemiddel for å lykkes med de forretningsmessige ambisjonene og samfunnsoppdraget. Hovedingrediensene i dette er å lykkes med et mestringsorientert lederskap, medarbeiderskap, teknologibruk, effektive arbeidsprosesser og kultur. 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter 

Tabellen gir en oversikt over bankens vesentlige IROer tilknyttet egen arbeidsstyrke med tilhørende verdikjedeplassering 

Styringsdokumenter knyttet til egen arbeidsstyrke   

Tabellen ovenfor gir en oversikt over bankens policyer og retningslinjer knyttet til egne ansatte. 

Interessentdialog

SpareBank 1 Gudbrandsdal legger stor vekt på et godt og strukturert samarbeid med medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud. Banken følger gjeldende lover og avtaleverk og har etablert tydelige arenaer som sikrer medvirkning, involvering og åpen dialog gjennom hele året. Dette arbeidet er en sentral del av vårt systematiske HMS-arbeid og vår virksomhetsstyring. 

Arbeidsmiljølovens krav og bankens praksis 

Banken etterlever arbeidsmiljølovens bestemmelser om informasjon, medvirkning og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det gjennomføres jevnlige risikovurderinger, systematisk HMS-oppfølging og tiltak som styrker både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Medarbeidere har god tilgang til informasjon gjennom eget intranett og utstrakt deling i Teams, og det legges til rette for å påvirke egen arbeidssituasjon gjennom dialog med leder, jevnlige teammøter, medarbeidersamtaler, hyppige arbeidsmiljøkartlegginger og et fungerende partssamarbeid og vernetjeneste. 

Hovedavtalen og samarbeidet med tillitsvalgte 

Hovedavtalen mellom Finans Norge og arbeidstakerorganisasjonene legger rammene for et godt partsamarbeid i banken. Vår praktisering av avtalen er preget av tidlig involvering, åpen kommunikasjon og et felles ønske om å styrke banken. Tillitsvalgte involveres i planlegging og gjennomføring av endringer, og banken har faste prosesser for informasjon og drøftinger. Sentralavtalen og den lokale bedriftsoverenskomsten beskriver rettigheter og plikter som sikrer gode og forutsigbare arbeidsvilkår. Disse avtalene er integrert i bankens HR og ledelsespraksis, og brukes aktivt i dialogen med tillitsvalgte om arbeidstid, kompetanseutvikling, lønnsfastsettelse og andre personalrelaterte forhold. 

Det gjennomføres faste samarbeidsmøter med informasjonsdeling, drøftinger og medbestemmelse i tråd med avtaleverket. Her behandles blant annet bemanningssituasjon, organisasjonsutvikling, prosjekter, arbeidsprosesser og eventuelle endringer som berører ansatte.  

Banken har en etablert og transparent prosess for det årlige lønnsoppgjøret. Tillitsvalgte involveres i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av lokale forhandlinger i tråd med sentrale føringer og lokal overenskomst. Prosessen sikrer god informasjon, ryddighet og en forutsigbar håndtering for hele organisasjonen.  

Ansettelsesutvalget består av to representanter fra ledelsen og to tillitsvalgte, og sikrer en strukturert og rettferdig prosess ved rekruttering. Utvalget vurderer behov, stillingsinnhold og kandidater, og bidrar til å sikre likebehandling, kvalitet og god forankring i ansettelsesbeslutninger. Dette er også et viktig kontrolltiltak for å forhindre forskjellsbehandling og diskriminering. 

Vernetjenesten 

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er lovpålagt og har en sentral rolle i bankens HMS-arbeid. Utvalget er partssammensatt og møtes minst fire ganger hvert år for å behandle HMS-saker, risikovurderinger, sykefraværsoppfølging, arbeidsmiljøundersøkelser og tiltak vedtatt i årsplanen. AMU følger opp gjennomføringen av bankens tiltak og bidrar til et godt og helhetlig arbeidsmiljøarbeid i banken. 

Vernetjenesten i samarbeid med HR har også en operativ rolle i bankens HMS-arbeid. Det er eget verneombud ved alle kontorer unntatt Oslo. Hovedverneombudet er medlem i bankens AMU og påser at vernearbeidet er iht. de plikter virksomheten omfattes av. Verneombudene deltar i risikovurderinger, bistår ved arbeidsmiljøutfordringer, og er en viktig støtte i det forebyggende HMS-arbeidet. De fungerer som bindeledd mellom ansatte og ledelse og bidrar til å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.  

Ut over fortløpende kartlegging av medarbeidertilfredshet i «Winningtemp» gjennomføres det årlig vernerunde. I 2025 hadde denne fokus på å kartlegge organisatoriske forhold, dvs. forhold som omhandler struktur og organisering på individ, gruppe og organisasjonsnivå. SpareBank 1 Gudbrandsdal legger vekt på involvering av medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud i prosjekter og endringsprosesser. Gjennom tydelige rammer for medvirkning får partene anledning til å bidra i både planlegging og gjennomføring av prosjekter som påvirker arbeidsmetoder, organisering og teknologi. Tidlig dialog sikrer gode prosesser og bedre løsninger. 

Bedriftshelsetjeneste 

SpareBank 1 Gudbrandsdal er tilknyttet bedriftshelsetjenesten (BHT) gjennom Falck AS. Samarbeidet skal sikre at banken har nødvendig faglig støtte i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og at medarbeidere og ledere får tilgang til profesjonell bistand ved behov. 

Falck AS bidrar med kompetanse innen arbeidsmedisin, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø, yrkeshygiene og forebyggende HMS-arbeid. Som en del av avtalen gjennomfører BHT blant annet: 

• Oppfølging av systematisk HMS-arbeid, herunder rådgivning om risikovurderinger, arbeidsmiljøkartlegginger og forebyggende tiltak. 
• Bistand til Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i planlegging, vurdering og gjennomføring av HMS-relaterte aktiviteter. 
• Ergonomiske vurderinger av arbeidsplasser og anbefalinger for tilrettelegging for å forebygge belastningsplager. 
• Medisinskfaglig oppfølging, inkludert helsekontroller der dette er påkrevd etter forskrift, samt individuell oppfølging ved behov. 
• Psykososial bistand, som rådgivning ved stress, omstillingsprosesser eller arbeidsrelaterte utfordringer. 
• Støtte i sykefraværsoppfølging, i tråd med bankens rutiner og myndighetenes krav, inkludert dialogmøter og vurdering av tilrettelegging. 
• Opplæring og informasjonstiltak innen HMS, herunder kurs, temadager og lederstøtte. 

Samarbeidet med Falck AS bidrar til å styrke bankens forebyggende arbeid, sikre etterlevelse av lov og forskrift, og gi medarbeidere trygg tilgang til faglig støtte. Bedriftshelsetjenesten er en integrert del av bankens helhetlige HMS-system og et viktig tiltak for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø for alle ansatte. 

Andre faste arenaer og tiltak 

I tillegg til de formelle ordningene har banken flere arenaer som styrker dialogen og medvirkningen, herunder: 

• jevnlige informasjonsmøter 
• onboarding av nyansatte  
• medarbeidersamtaler og oppfølgingsrutiner 
• arbeidsmiljøundersøkelser og oppfølgingstiltak 
• temamøter og kompetansefora 
• løpende kontakt mellom ledere, HR, tillitsvalgte og verneombud 

Rutiner for håndtering av negative påvirkninger og varsling 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har et bredt og systematisk opplegg for å forebygge, fange opp og håndtere forhold som kan påvirke medarbeideres helse, trivsel og arbeidssituasjon. Banken arbeider aktivt for å sikre et trygt, åpent og inkluderende arbeidsmiljø der ansatte har flere trygge kanaler for å melde fra om bekymringer eller negative påvirkninger. 

Varslingsrutiner og håndtering av kritikkverdige forhold 

Banken har et etablert og godt forankret totalt varslingssystem, utviklet i tråd med arbeidsmiljøloven og interne retningslinjer. Dette omfatter: 

• mulighet for å varsle anonymt 
• varslingsmottaket ivaretas av en ekstern, uavhengig part 
• tydelige beskrivelser av hva som kan varsles om 
• sikre og konfidensielle prosesser for mottak, behandling og oppfølging av varsler 
• krav om rettidig tilbakemelding til varsler 

Varsling er forankret i både styringssystemer og opplæring, og inngår i bankens arbeid for et åpent og trygt ytringsklima. 

Tiltak relatert til bankens vesentlige IROer tilknyttet egne ansatte   

Psykologisk trygghet 

Banken prioriterer arbeid med psykologisk trygghet i alle deler av organisasjonen. Ledere trenes i å skape trygge team der medarbeidere tør å si ifra, stille spørsmål, dele usikkerhet og gi uttrykk for bekymringer uten frykt for negative konsekvenser. Psykologisk trygghet inngår som tema i medarbeidersamtaler, teamutvikling og lederstøtte, og er en viktig forutsetning for læring, kvalitet og trivsel. 

Vernetjeneste og partssamarbeid 

En velfungerende vernetjeneste er en sentral del av bankens arbeid med å forebygge og håndtere negative påvirkninger. Verneombudene er lett tilgjengelige for medarbeidere og inngår i risikovurderinger, HMS-arbeid og oppfølging av arbeidsmiljøutfordringer. Det gode partssamarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte bidrar til å sikre tidlig dialog, medvirkning og felles forståelse av utfordringer og løsninger. Tillitsvalgte fungerer som en trygg kanal for ansatte som ønsker å drøfte forhold knyttet til arbeidssituasjonen eller arbeidsmiljøet. 

Medarbeidersamtaler og løpende dialog 

Alle medarbeidere har årlige strukturerte medarbeidersamtaler, hvor tema som trivsel, arbeidsbelastning, motivasjon, utvikling og eventuelle bekymringer tas opp. Samtalene gir leder og medarbeider et trygt rom for å diskutere både muligheter og utfordringer. I tillegg følges ansatte opp gjennom hyppige korte dialoger, oppfølging etter behov og god tilgjengelighet til nærmeste leder. 

Teammøter og løpende møtearenaer 

Regelmessige teammøter og fagmøter gir rom for dialog om arbeidsbelastning, organisering, trivsel og utfordringer i arbeidshverdagen. Tiltakene loggføres og følges opp i systemet. Disse arenaene brukes aktivt for å dele informasjon, adressere problemstillinger tidlig og styrke samarbeidet internt. 

Mestringsorientert ledelse 

Banken har gjennomført en omfattende satsing på coachende ledelse, der ledere fokuserer på støtte, tydelighet, kompetanseutvikling og autonomi for medarbeidere. I forbindelse med arbeidet med å redusere sykefravær tok banken i bruk nærværsledelse for å beskrive og målrette innsatsen. I erkjennelsen av behovet for å arbeide enda bedre med forebyggende tiltak ble det i fjerde kvartal utarbeidet et prosjektforslag knyttet til mestringsorientert ledelse. Tiltaket skal bidra til motivasjon, læring og utvikling, men også fungerer som et viktig virkemiddel for å avdekke og håndtere negative påvirkninger tidlig. Ledere trenes i å fange opp signaler, gjennomføre gode samtaler og sette inn nødvendige tiltak. 

Mål relatert til bankens vesentlige IROer tilknyttet egne ansatte 

Måloppnåelsen ivaretas av KPIer på overordnet nivå: 

Det er i tillegg nulltoleranse for mobbing og diskriminering. Det ble ikke registrert slike saker i 2025. 

Opplysninger om foretakets ansatte 

Banken har følgende ansattfordeling i antall personer og kjønn.  

Inkludert fast ansatte og midlertidig ansatte. Vikarer som erstatter ansatte i fødselspermisjon og ferievikarer er ikke medtatt. 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over fordeling mellom fast ansatte, deltidsansatte og midlertidig ansatte i SpareBank 1 Gudbrandsdal.  

Vikarer som erstatter ansatte i fødselspermisjon og ferievikarer er ikke medtatt. Deltidsansatte skyldes eget ønske om redusert stilling eller grad av arbeidsevne. 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over antall ansatte som har sagt opp eller pensjonert seg i løpet av året. 

Opplysninger om ikke-ansatte arbeidere 

Ved årets utgang var to medarbeidere tilknyttet banken for arbeidsutprøving i regi av NAV. For å forsterke arbeidet innen KYC og forsterket kontroll ble det i løpet av året leid inn ekstra kapasitet som nå er avviklet. 

Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet  

Alle ansatte i SpareBank 1 Gudbrandsdal er omfattet av kollektivavtaler, herunder hovedavtalen og sentralavtalen mellom partene i finanssektoren, fremforhandlet mellom Finans Norge og hhv. Finansforbundet og LO. Lokalt i banken er det fremforhandlet bedriftsoverenskomst inkl. særavtale om trinnløs lønnsmodell. Som følge av prinsippet om allmengjøring av tariffavtaler omfatter denne samtlige ansatte, både organiserte og uorganiserte. Avtalene er tilgjengelige for de ansatte på selskapets intranettside. Alle ansatte i banken er ivaretatt gjennom ansattes representasjonsordninger. 

Mangfoldsparametrer  

I bankens ledende og styrende organer har vi følgende antall og kjønnsfordeling pr. 31.12.2025. 

I tabellen nedenfor finner vi denne aldersfordelingen blant bankens ansatte. Fast og midlertidig ansatte er medtatt (vikarer for ansatte i permisjon og ferievikarer er ikke medtatt). 

Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling 

I beregningen på gjennomsnittlig antall opplæringstimer er kun opplæring på interne plattformer inkludert. Ansatte får forskjellig type opplæring og kompetanseutvikling på eksterne plattformer, slik at antallet i realiteten er høyere.

Kompetanseutvikling er et prioritert område som skal bidra til at den enkelte medarbeider opplever mestring og utvikling i sitt arbeid, samtidig som banken sikrer nødvendig fremtidig kompetanse. 

• Rådgivere har flest obligatoriske kurs og autorisasjoner de må ha gjennomført for å kunne utøve sin rolle selvstendig. Hver ny rådgiver brukte i snitt 100 timer på opplæring i 2025. Autoriserte rådgivere må årlig gjennomføre kompetanseoppdateringer for å beholde autorisasjonen. I 2025 brukte hver rådgiver i snitt 22 timer på dette. 
• Ledergruppa har sammen med andre ledere og nøkkelpersoner oppdateringer på ulike fagområder. Nye ledere har gjennomført obligatorisk lederopplæringsprogram. 
• Styremedlemmer har gjennomgått obligatoriske styrekurs innenfor AHV og DORA og har i snitt brukt to timer på denne opplæringen. 
• Ansatte i banken bruker mye tid på opplæring gjennom året. Opplæring, kurs og utdanning skjer i samarbeid med både interne og eksterne partnere. Vi har ansatte som har deltatt på bransjeprogram på Handelshøyskolen BI innenfor Digital transformasjon i finansnæringen- et kurs som gir kandidaten innsikt i hvordan fintech, kunstig intelligens og nye forretningsmodeller påvirker samfunnet, virksomheter og finansnæringen. fire ansatte har også gjennomført studier på BI og universitet innen områdene: Bærekraft, bedriftsøkonomi, Personvern og Prosjektledelse.  

Antall autoriserte (under autorisasjon) 

Måleindikatorer for arbeidsmiljø  

Tabellen ovenfor viser sykefraværet, minus permisjoner og fravær på grunn av barns sykdom, målt per kvartal i 2025.   

Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid  

Andel kvinner som har tatt ut permisjon gjennom hele året er beregnet ut fra totalt antall fast ansatte kvinner pr årsslutt. Andel menn som har tatt ut permisjon gjennom hele året er beregnet ut fra totalt antall fast ansatte menn pr. årsslutt. 

Foreldrepermisjon, permisjon med pleiepenger og småbarnsforeldres permisjon uten lønn er inkludert. Andre typer lønnede permisjoner som f.eks. ammefri og permisjon ved alvorlig sykdom i nærmeste familie er ikke inkludert, da vi for tiden ikke har noen god måte å hente ut statistikk på dette. 

Måleindikatorer for godtgjøring 

Prosentvis lønnsforskjell og snittlønn er beregnet med utgangspunkt i årslønn til fast ansatte tilsvarende 100 % stilling pr årsslutt. Adm. banksjef er holdt utenfor. Overskuddsdeling, andre godtgjørelser og naturalytelser er i utgangspunktet like for begge kjønn. 

Årlig godtgjørelsesgrad er beregnet med utgangspunkt i årslønn til fast ansatte. For 2025 er det også beregnet med utgangspunkt i totale kontantytelser, godtgjørelser og naturalytelser med tilnærmet likt resultat. Høy lønnsvekst i 2024 skyldes både et veldig godt lønnsoppgjør og utvidelse av stab med flere nye nøkkelpersoner av begge kjønn, deriblant tre nye kvinnelige banksjefer. 

I forbindelse med lønnsoppgjøret ble det foretatt en kartlegging og analyse av lønnsrelasjonen internt for innehavere av lik stillingstittelen og mellom medarbeidere i stillinger med samme tyngde (oppgaver, ansvar, kompetansekrav, ref. Korn Ferry). Med bakgrunn i dette ble det foretatt en rekke mindre justeringer. 

Adm. banksjef er ikke tatt med i beregningen. Økonomiske rådgivere er PM og BM. Service og salgsstøtte er Forretningsstøtte, Kundesenter og Direktebank. Spesialfunksjoner omfatter Kreditt, Forretningsutvikling, Marked og kommunikasjon og Styring og kontroll. Styrehonorar er ikke medregnet. Kun avgiftspliktig utgiftsgodtgjørelse er med (avgiftsfri utgiftsgodtgjørelse anses ikke som en fordel/inntekt, men som ren refusjon av bedriftens kostnader). 

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd 

Det har for ansatte i kundeposisjon vært en økning i situasjoner knyttet til utagerende oppførsel hos kunder. Dette er håndtert med intern opplæring og styrket onboarding av nyansatte. Det foreligger ingen alvorlige hendelser knyttet til ansatte. 

Det er lokalsamfunnene i Sør-Fron og Nord-Fron som har vært bankens eiere fra starten av i 1860. Etter hvert som banken har vokst seg større og blitt en del av stadig flere lokalsamfunn i Gudbrandsdalen, er vi i nyere tid blitt banken til Gudbrandsdølene. Formelt sett eies banken av dens kunder. Vi har ingen aksjonærer eller investorer som krever avkastning av banken. Vårt overskudd går i sin helhet tilbake til lokalsamfunnene ved at vi styrker bankens egenkapital. Det gjør det mulig å vokse enda mer, og gjennom det bidra til ytterligere lokal vekst og utvikling. I tillegg deles det ut en andel av overskuddet til frivilligheten – det vil si lokale lag, foreninger og frivillige organisasjoner, samt lokale talenter. Det er bankens generalforsamling som formelt beslutter hvor mye penger som skal deles ut til allmennyttige formål, eller samfunnsutbytte som mange velger å kalle det. Totalt ble det avsatt 15 millioner kroner til utdeling i 2025. Dette var en betydelig økning i forhold til 2024 hvor beløpet var 7,5 millioner kroner. De siste 6-7 årene er beløpene til utdeling økt markant som følge av bankens positive utvikling.  

SpareBank 1 Gudbrandsdal er avhengig av, og opptatt av regionens utvikling. Dette omfatter alt fra frivillig arbeid og talentutvikling til kulturopplevelser, bolyst, næringsliv og arbeidsplasser. Vi ser det som viktig å støtte fremtidige generasjoner, og prioriterer tiltak som kommer særlig barn og unge til gode. Midlene fra samfunnsutbyttet skal støtte prosjekter som bygger og utvikler Gudbrandsdalen, nærmere bestemt i bankens kjernemarkedsområde fra Lillehammer til Sel. Det skal være med på å styrke samfunns- og næringsutviklingen gjennom å bygge kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik kan nye investeringer bli gjort og grunnlaget for nye arbeidsplasser lagt. Samtidig er det avgjørende at lokale lag, foreninger og frivillige organisasjoner får styrket sine muligheter til å drive og utvikle sine aktiviteter til glede for lokalbefolkningen. Årlig får banken mellom 300 og 400 søknader fra ulike frivillige aktører i vårt kjernemarked. Variasjonen er stor, og søknadsbeløpene spenner fra noen tusenlapper til flere hundre tusen kroner. Banken er opptatt av at midlene som deles ut brukes til å støtte opp om aktiviteter og tilbud som tar ned terskel for deltakelse, bidrar til økt bolyst og forhindrer utenforskap. Vi er levende opptatt av at midlene går til tiltak som gjør lokalsamfunnene mer spennende og attraktive, for både innbyggere og besøkende. Dette er nærmere beskrevet i bankens hovedstrategi, våre retningslinjer for utdeling av midler til allmennyttige formål samt vår sponsorstrategi. 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter  

*Virksomhetsspesifikke tema 
Tabellen viser bankens vesentlige IROer tilknyttet forbrukere og sluttbrukere med tilhørende verdikjedeplassering. 

Styringsdokumenter for forbrukere og sluttbrukere   

Tabellen ovenfor viser bankens retningslinjer knyttet til sponsorater, kommunikasjon og utdeling av midler til allmennyttige formål. 

Interessentinvolvering 

Banken har gjennom mange år hatt en sterk posisjon i våre mange lokalsamfunn når det kommer til samfunnsengasjement. Gjennom historien har banken bygget et omdømme som en betydningsfull samfunnsaktør hvor det å gi tilbake til, og stille opp for lokalmiljøene er en ønsket strategi og i tråd med vårt historiske grunnlag.   

Vi har en lokal sponsorstrategi som er preget av at mange skal oppleve at lokalbanken støtter og bistår det lokale laget og den lokale foreningen. Vi er i dag sponsor til om lag 60 lag, foreninger og organisasjoner med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn og levedyktig. Disse samarbeidspartnerne organiserer ulike former for aktiviteter for tusenvis av barn, unge og voksne innen særlig idrett og kultur, og er bidragsytende til at vi har levende og aktive lokalsamfunn.   

Det er helt avgjørende for omdømmebyggingen at sponsorobjektene og samarbeidspartnerne har verdier banken kan assosiere seg med og vi legger stor vekt på dette i relasjonen med ulike lag, foreninger og organisasjoner. Banken har det siste året styrket dialogen med utvalgte lag og foreninger med tanke på å utnytte samarbeidsavtalene bedre, men også stille krav til ansvarlig drift.   

I 2025 ble det brukt til sammen 10,6 MNOK på ulike sponsorater og markedstiltak.  

Midler til allmennyttige formål 

Avsatte midler til allmennyttige formål er bankens viktigste måte å gi tilbake til lokalsamfunnene. I hovedsak går utdelingene til følgende formål:   

• Gavemidler er en bred tilskuddsordning til lokale lag, foreninger og frivillige organisasjoner som har et kundeforhold til banken. Dette er frie midler som gjerne går til drift og aktivitet.   
• Prosjektmidler skal gå til større og konkrete prosjekter av varig verdi, og hvor bærekraftige elementer vektlegges. Prosjektene skal i hovedsak være rettet mot barn, unge og aktivitet i lokalsamfunnene, men også bidra til å ta ned terskelen for deltakelse, og andre tiltak knyttet til kampen mot utenforskap.  
• Talentstipender gis til unge og tidlig voksne som utmerker seg innenfor idrett, kultur eller forskning/utdanning. Stipendet er ment å støtte opp under den aktiviteten som bedrives, og forhåpentligvis legge forholdene enda mer til rette for å lykkes.   

Vi mener støtteordningene til banken er helt i kjernen på vårt samfunnsoppdrag, og at vi gjennom våre bidrag til gaver, prosjektmidler og talentstipender bidrar til opprettholdelse av verdifull aktivitet i våre mange lokalsamfunn, som igjen har betydning for lokal bolyst og attraktivitet.   

I 2025 mottok vi totalt 309 søknader til våre støtteordninger. Det var en liten nedgang i forhold til 2024, men innenfor de naturlige variasjoner som er fra år til år. Etter en intern saksbehandling ble det tildelt 36 talentstipender, det ble gitt gavemidler til 130 ulike aktører, og gitt tilsagn til 79 prosjekter. En oversikt over mottakere av våre ulike ordninger, kommer senere i rapporten. Det er verdt å merke seg at noen prosjekter er gitt tilsagn, men har ikke fått utbetalt innvilget beløp fordi selve prosjektet ikke er igangsatt. 

Støtte til lokalsamfunnene 

Gjennom året har banken arrangert en rekke kundearrangement, eller deltatt som sentral aktør innen bank og finans på andres arrangement. Dette gir oss en god mulighet til å komme enda tettere på kunder og potensielle kunder.  Banken har også en sentral rolle ut mot lokalt næringsliv hvor vi er aktivt deltakende i både Gudbrandsdal Næringsforening og Lillehammer Næringsforening. Begge legger til rette for møteplasser hvor banken deltar. 

Banken har et tett samarbeid med Universitetet i Innlandet, avdeling Lillehammer, samt noen av de mest relevante studentforeningene. Blant annet har vi i 2025 invitert studenter til bedriftsbesøk ved vårt kontor på Lillehammer. Gjennom et nært samarbeid med Ungt Entreprenørskap Innlandet (UE) har vi utarbeidet et undervisningsopplegg for ungdomsskoleelever som går på personlig økonomi og karrierevalg. Også for elever i den videregående skolen har vi et opplegg i samarbeid med UE som er mer rettet mot etablering av elevbedrift, hvor vi bistår i arbeidet med budsjett, forretningsplaner, markedsplaner osv. Her bidrar bankens medarbeidere med relevant kompetanse gjennom året. Vi deltar også som jurymedlemmer og prisutdelere i UEs årlige fylkeskåringer.  

I vår dialog med frivilligheten pekes det på at mange har måttet prioritere å bruke midler på aktivitet, samt holde kostnadsnivået nede på et akseptabelt nivå i en tid som er krevende for både frivilligheten og husholdningene. Dyrtiden har preget, og for mange aktører har det viktigste vært å holde aktiviteten i gang. Banken har stor forståelse for situasjonen, og har av den grunn også brukt mer midler til andre type prosjekter enn fysiske investeringer som anlegg og utstyr. Banken har bidratt med midler til å ta ned kostnadsnivået på aktiviteter som treffer særlig barn og unge. Vi ønsker at terskelen for deltakelse skal være så lav som mulig, og er redd kostnadsutviklingen i samfunnet generelt kan bidra til at barn og unge mister tilbud som er viktige for dem selv og for lokalsamfunnenes attraktivitet som bosteder. Utenforskap er en stor utfordring og en undersøkelse gjennomført av SpareBank 1 sentralt viser at 67 % mener barneidretten er for dyr, og at hele 29 % av de spurte sier det ikke har introdusert sitt barn for en idrett fordi det er for dyrt.  

Gjennom et samarbeid med Frelsesarmeen på Lillehammer arrangerte vi en julepakkeaksjon hvor vi inviterte egne medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere til å komme til et av bankens lokaler med en julegave som kunne legges under bankens juletre. Kort tid før julaften samlet Frelsesarmeen inn pakkene, som deretter ble gitt ut til familier som hadde meldt inn behov for julegaver til sin familie. Engasjementet var enormt og vi samlet inn over 300 gaver.   

Vi støttet også Elvekanten aktivitetshus på Vinstra med midler og bidro til deres Spleisaksjon for å bevare aktiviteten ved huset. Et samlingssted for unge og voksne som blant annet føler på utenforskap. 

Disse mottok støtte fra banken i 2025: 

Talentstipend:  

Disse samarbeidet vi med i 2025: 

Mottakere av gavemidler: 

Disse fikk tildelt prosjektmidler i 2025: 

Forretningskultur, bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, håndtering av interne misligheter og forebygging av økonomisk kriminalitet er områder vi anser som avgjørende for bankens langsiktige bærekraft. Disse temaene er definert som vesentlige i vår doble vesentlighetsanalyse, og vi rapporterer på dem for å sikre åpenhet og ansvarlighet. Vi har også valgt å rapportere på leverandører for å sikre åpenhet og ansvarlighet, selv om temaet ikke er definert som vesentlig. 

Banken har etablert tydelige retningslinjer, opplæringstiltak og kontrollmekanismer for å forebygge og avdekke uetisk adferd. Vår tilnærming bygger på prinsippene om åpenhet, etterlevelse av gjeldende regelverk og kontinuerlig forbedring av interne prosesser. Gjennom dette arbeidet reduserer vi risiko for omdømmetap, økonomiske tap og brudd på regulatoriske krav, samtidig som vi styrker vår rolle som en ansvarlig aktør i finanssektoren. 

Tabellen ovenfor viser bankens vesentlige IROer tilknyttet forretningsatferd med tilhørende verdikjedeplassering. 

Styringsdokumenter for leverandører, forretningskultur og økonomisk kriminalitet  

Tabellen ovenfor viser bankens retningslinjer for leverandører, forretningskultur og økonomisk kriminalitet. 

Supplerende rutiner og krav 

I tillegg til våre overordnede policyer og retningslinjer har SpareBank 1 Gudbrandsdal etablert detaljerte rutiner og krav som sikrer etterlevelse av lovverk, god internkontroll og ansvarlig virksomhet. Rutiner som kjenn din kunde (KYC), land- og bransjerisiko, trusselhåndtering, varsling, innkjøp og krav til leverandører om bærekraft og etisk forretningsvirksomhet gir praktisk veiledning og operasjonelle krav for å støtte implementering av policyer. Disse rutinene er en integrert del av vårt styringssystem og bidrar til å operasjonalisere våre policyer, redusere risiko og sikre at vi opptrer i samsvar med gjeldende regelverk og etiske standarder. 

Leverandører  

Ansvarlig innkjøp 

SpareBank 1 Gudbrandsdal sine innkjøp er forankret i retningslinjer for bærekraft i innkjøp og intern rutine for innkjøp. Formålet med rutinen er å redusere virksomhetens belastning på miljøet, samt ivaretakelse og etterlevelse i tråd med Åpenhetsloven. SpareBank 1 Gudbrandsdal stiller krav til at våre leverandører har et bevisst forhold til bærekraft. Alle leverandører av vesentlig størrelse skal signere på krav om at de har forstått og etterlever bankens standarder knyttet til bærekraft.  

På innkjøpsområdet er det et tett samarbeid mellom bankene i SpareBank 1 alliansen, der felleseide SpareBank 1 Utvikling DA og SpareBank 1 Gruppen AS gjennom Samarbeidende Sparebanker AS, har en sentral rolle i arbeidet med bærekraftige innkjøp. SpareBank 1 Utvikling inngår leverandøravtaler på vegne av hele alliansen og følger opp bærekraftsrisiko knyttet til disse. For lokale innkjøp stiller SpareBank 1 Gudbrandsdal krav til leverandører og forretningspartnere om bærekraft og etisk forretningsvirksomhet. SpareBank 1 Utvikling og SpareBank 1 Gruppen utarbeider egne redegjørelser for aktsomhetsvurderinger. 

Aktsomhetsvurderinger i SpareBank 1 Gudbrandsdal 

SpareBank 1 Gudbrandsdal gjennomfører årlige aktsomhetsvurderinger av leverandører eller forretningspartnere som ikke er omfattet av felles avtaler i alliansen og Samarbeidende Sparebanker AS. Sponsorater til lokale idrettslag og lignende foreninger er ikke tatt med i vurderingene. Kriteriene for å bli vurdert er omsetning fra avtaler med SpareBank 1 Gudbrandsdal på minimum 100.000, - og at det er selskaper SpareBank 1 Gudbrandsdal må kunne forvente å påvirke. I 2024 ble 51 selskaper vurdert, og av disse ble ingen vurdert til å ha svært høy risiko. Fem leverandører ble vurdert til høy risiko og åtte leverandører ble vurdert til moderat risiko. 

Tabellen ovenfor viser selskaper identifisert med høy og moderat risiko og tilhørende bransjer. 

SpareBank 1 Gudbrandsdal sin redegjørelse for aktsomhetsvurderinger for 2025 publiseres på våre nettsider innen 30.06.2026. 

Forretningskultur 

Varslingskanal og håndtering av hendelser  

SpareBank 1 Gudbrandsdal har etablert en tydelig og tilgjengelig varslingsordning for kritikkverdige forhold. Denne omfatter blant annet trakassering, mobbing, diskriminering, seksuell trakassering, kriminelle handlinger og situasjoner der liv og helse kan være i fare. Varslingskanalen, som driftes av PwC, gir både ansatte og eksterne mulighet til å melde fra om forhold som strider mot lovverk, etiske retningslinjer eller allment aksepterte normer. Det er lagt til rette for anonym varsling via intranettet, og alle ledere har fått opplæring i hvordan varsler skal håndteres. Samtlige medarbeidere har fått detaljert informasjon om ordningen, og banken har en rutine som sikrer at alle henvendelser behandles konfidensielt og profesjonelt. I 2025 ble det ikke registrert noen varsler. 

Forebyggende arbeid og kulturbygging  

Varslingssystemet er ikke bare et verktøy for å håndtere hendelser, men også et viktig virkemiddel for å fremme en åpen og trygg ytringskultur. Gjennom samarbeid med PwC og bruk av verktøyet Winningtemp, jobber banken kontinuerlig med å forebygge uheldige situasjoner og styrke arbeidsmiljøet. Winningtemp gir innsikt i medarbeidernes opplevelser og sammenligner resultatene med bransjestandarder, noe som gir grunnlag for målrettede tiltak. Resultater fra Winningtemp beskrives nærmere i kapittelet om egne ansatte. For bevisstgjøring har banken innført årlig bekreftelse på at etiske retningslinjer er lest og forstått. 

Økonomisk kriminalitet  

Økonomisk kriminalitet har utviklet seg til et alvorlig samfunnsproblem, og utgjør en betydelig trussel mot enkeltpersoner, næringslivet og samfunnsøkonomien. Kriminaliteten som rammer finanssektoren er økende, og preges av stadig større kompleksitet og sammensatthet. Bankenes arbeid med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet er derfor av vesentlig betydning. Økonomisk kriminalitet omfatter blant annet hvitvasking, terrorfinansiering, brudd på sanksjonsregelverk, digitale bedragerier, interne misligheter og korrupsjon.  

Hvitvasking og terrorfinansiering 

Forebygging og avdekking av hvitvasking og terrorfinansiering er høyt prioritert og krever betydelige ressurser. Det registreres en markant økning i antall bedragerier, hvor organiserte kriminelle aktører fremstår stadig mer profesjonelle og utvikler nye metoder for urettmessig tilegnelse av kunders midler. Banken arbeider kontinuerlig med å identifisere og iverksette relevante tiltak for å begrense denne aktiviteten. Etter endringer i finansavtaleloven behandles et økende antall krav om tilbakeføring av midler etter digitale bedragerier. Den kriminelle aktiviteten skaper betydelig utrygghet i utsatte kundegrupper.  

SpareBank 1 Gudbrandsdal har dedikerte ressurser med spesialkompetanse innen fagområdet, som også bidrar til å styrke den generelle kompetansen blant medarbeidere. Det samarbeides tett med sentrale miljøer i SpareBank 1 Utvikling, Økokrim og lokalt politi. Styret og bankens ledergruppe har regelmessig tematikken på agendaen, med kvartalsvis rapportering om utviklingen. Bankens medarbeidere mottar jevnlig opplæring og oppdatering innen antihvitvaskområdet, blant annet gjennom den sentrale kursportalen i alliansen, hvor rollebaserte oppgaver og informasjon tildeles ansatte og styremedlemmer. Interne ressurser gjennomfører opplæring fortløpende og tilpasset identifiserte behov.  

Det vil alltid foreligge en risiko for at bankens produkter og tjenester blir forsøkt utnyttet til hvitvasking og/eller terrorfinansiering. Alle transaksjoner hvor mistanke ikke kan avkreftes rapporteres til Økokrim. Gjennom et utvidet samarbeid med SpareBank 1 Utvikling gjennomføres det transaksjonsovervåkning som gjør det mulig å avdekke mistenkelige hendelser så raskt som mulig. Det samarbeides med SamSpar-banker og SpareBank 1 alliansen om deling av informasjon og erfaringer om trender og trusler innenfor fagområdet.  

De iverksatte tiltakene har bidratt til å profesjonalisere arbeidet, styrke fokus og forbedre kompetansen hos ansatte innen antihvitvaskområdet. Arbeidet har hatt høy prioritet i 2025 og vil ha tilsvarende prioritet i 2026. 

Sanksjonsbrudd 

Sanksjoner er i henhold til norsk lov definert som «ikke-militære tiltak i form av forbud mot eller begrensninger i økonomisk eller annet samkvem med land eller bevegelser», jf. sanksjonsloven. Sanksjoner kan rettes mot enkeltpersoner, selskaper, private og offentlige enheter, statlige foretak, institusjoner, skip og banker. Det er viktig å merke seg at sanksjoner kan ha ulik definisjon og utforming i forskjellige land.  

SpareBank 1 Gudbrandsdal har etablert systemstøtte, overordnet styringsdokument og rutiner som sikrer etterlevelse av både internasjonalt og nasjonalt sanksjonsregelverk. 

Svindel 

Det er en økende forekomst av svindelforsøk og kriminalitet som rammer uskyldige kunder, også i vårt markedsområde. Svindelmetodene blir stadig mer sofistikerte, og både rådgivere og kundesenter mottar jevnlig henvendelser knyttet til problematikken, samt bistår ved faktiske hendelser. Banken legger stor vekt på å kunne gi råd og veiledning til kundene, samtidig som det tilrettelegges for forebyggende tiltak. Den økende svindelaktiviteten skaper utrygghet, særlig blant eldre kunder. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av prosesser innen svindelhåndtering, samt utvikling av ny teknologi for forebygging og avdekking av svindel. 

Som en del av bankens samfunnsansvar ble det i løpet av året gjennomført flere foredrag med svindel som tema. Disse ble arrangert på forespørsel fra lokale lag og foreninger som ønsker økt oppmerksomhet rundt problemstillingen blant sine medlemmer. Etterspørselen er betydelig, og det er allerede planlagt flere foredrag i 2026. I tillegg gjennomføres det informasjonskampanjer gjennom året, blant annet i sosiale medier, i samarbeid med næringen og internt i banken.  

Interne misligheter og korrupsjon 

SpareBank 1 Gudbrandsdal har etablert tydelige rutiner og retningslinjer for å forhindre korrupsjon og bestikkelser, med utgangspunkt i politiets trusselvurdering og bankens behov for høy tillit. Alle ansatte gjennomgår et onboardingsprogram som inkluderer opplæring i etiske retningslinjer og signering av disse. Det er innført strenge krav til mottak av gaver og fordeler, og nye arbeidsavtaler inneholder alle relevante retningslinjer. For å redusere risiko for interne misligheter praktiseres habilitetsregler, blant annet at ansatte ikke kan behandle egne eller nærstående sine lånesøknader. Banken har også implementert tilgangsstyring med beløpsgrenser, bakgrunnssjekk ved nyansettelser, krav om referanser og politiattest for nøkkelpersoner. I anskaffelsesprosesser benyttes habilitetsregister, og banken har avtale med Semac for ytterligere kontroll ved behov. Disse tiltakene skal både forebygge og avdekke uønsket adferd, og understøtter bankens arbeid for å sikre integritet og tillit i alle ledd. 

Det har ikke vært noen kjente hendelser knyttet til korrupsjon i 2025.