Årsrapport 2023

Kredittrisikoen er den desidert største risikofaktoren knyttet til den virksomhet banken driver.

Banken har siden 2008 gått i retning av en stadig større andel utlån til personmarkedet, men har stabilisert fordelingen de siste årene rundt 75 % personmarked og 25 % bedriftsmarked. Dette er i tråd med retningen i strategiplanene de siste årene. Ved utgangen av 2023 er 72,4 % av bankens utlånsmasse inklusiv eksponeringen mot kredittforetak relatert til personkunder. Dette er innenfor målet i strategiplanen. Banken har per 31.12.2023 to engasjement i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om store engasjement, og disse utgjør 29,8 % av bankens kjernekapital. Bankens målsetting er at summen av store engasjement ikke skal utgjøre mer enn 80 % av kjernekapitalen.

Porteføljesystemet (Porto) måler utviklingen av kredittrisikoen i bankens portefølje, jmf. note 15. Utviklingen i kredittrisiko de siste årene viser en betydelig forbedring. Andel utlånsvolum i de tre beste risikoklassene utgjør ved utgangen av 2023 95,8 % som er på samme nivå som året før. Dermed blir andelen for de tre dårligste risikoklassene under 5 %.

Styrets vurdering er at kredittrisikoen ligger godt innenfor bankens evne til å bære tap basert på opparbeidet egenkapital.

Fra 01.01.2020 ble IFRS 9 for måling av forventet tap tatt i bruk. Overgangen medførte noe økte avsetninger som var forventet. Tapsavsetningene ved utgangen av 2023 er 54,5 og er 15,3 MNOK høyere enn ved utgangen av fjoråret. Samlet avsetning består av avsetninger til tap på utlån med 50,3 MNOK og avsetninger til tap på lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter på 4,2 MNOK.

Tapsavsetninger til personmarkedet utgjør 9,8 MNOK, mens avsetninger i bedriftsmarkedet utgjør 44,7. Det henvises til note 2 og 17 for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2023 har banken vurdert at det foreligger forhøyet risiko for tap relatert til betydelig kostnadsvekst og svak aktivitet i tre næringer. Engasjementer i disse næringene er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 i tapsmodellen.

Banken har tett oppfølging av engasjementer i risikoklasse 3J og 3K i nedskrivningsmodellen etter IFRS 9.

Samlede tapsavsetninger utgjør nå 0,61 % av brutto utlån, noe høyere enn i 2022 (0,41 %). Gjennomsnittet for norske sparebanker av sammenlignbar størrelse var pr. 30.09.2023 0,48 %.

Misligholdte engasjementer over 90 dager utgjør pr. 31.12.2023 48,6 MNOK. Pr. 31.12.2022 var misligholdte engasjementer på 29,6 MNOK. Dette gir en økning i forhold til brutto utlån fra 0,31 % til 0,48 %.

Banken har kvartalsvis gjennomgått misligholdte, tapsutsatte og større engasjement både på person- og bedriftsmarked med henblikk på å avdekke risiko for tap i porteføljen. Det har vært ført løpende avsetninger for slike tap.

Misligholdet i banken har vært stabilt gjennom året, men med en stigende trend fra august. Styret anser nivået ved utgangen av året å fortsatt være på et relativt lavt nivå i forhold til samlet utlånsmasse. Misligholdet mellom 3-6 måneder utgjør 17 % av samlet mislighold, mens misligholdet eldre enn 9 måneder utgjør 51 %. Dette er engasjementer der arbeidet med realisasjon av sikkerhetene er tidkrevende.

De økonomiske utfordringene vi opplever vil redusere kjøpekraften for både husholdninger og en stor andel av næringslivet. Med bakgrunn i den høye gjeldsgraden for norske husholdninger er det grunn til å forvente en viss økning i mislighold og tap fremover. Styret vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på utviklingen fremover i 2024.

Styret vurderer at de foretatte avsetninger ved utgangen av 2023 er tilstrekkelige.

Banken har i forbindelse med engasjementssikringsarbeid overtatt eiendeler til en verdi av 8,7 MNOK. Samme tid i fjor var tilsvarende eksponering på 8,7 MNOK, jmf. note 18. Det er inngått avtale om salg av eiendeler for 6,7 MNOK i 2021. Det forventes at dette effektueres i 2024 slik at den balanseførte verdien på overtatte eiendeler vil være betydelig redusert ved neste årsskifte.

Obligasjonsbeholdningen er 172 MNOK og er 27 MNOK lavere enn ved utgangen av 2022. Banken har plassert 491 MNOK i ulike rentefond som en del av likviditetsforvaltningen. Beholdningen er økt med 23 MNOK gjennom 2023. Denne beholdningen inngår i bankens likviditetsportefølje og endringer foretas ved behov.

Beholdningen av aksjer, andeler og egenkapitalbevis er økt fra 309 MNOK i 2022 til 331 MNOK i 2023. Våre anleggsaksjer er i all hovedsak strategiske aksjeposter i selskaper innenfor SpareBank 1 Alliansen.

Resultatandel fra investeringer i felleskontrollert virksomhet kommer fra eierandeler i Samarbeidende SpareBanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS. For 2023 utgjør dette en negativ resultatandel på 2,3 (+ 11,3) MNOK. Bankens eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør indirekte 1,44 % ved årsskiftet.

Utbytte fra investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis utgjør i alt 9,4 (13,5) MNOK, og kommer fra investeringer i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Sparebank 1 Forvaltning AS, Sparebank 1 Markets AS og Spama.

Netto avkastning på investeringer i datterselskaper utgjør i alt 0,5 (1,1) MNOK, og kommer fra investeringer i Eiendomsmegler 1 Lillehammer Gudbrandsdal AS.

Bankens eierskap av aksjer og andeler i ulike selskaper har i all vesentlighet et strategisk og langsiktig formål. Eierandeler i disse selskapene omsettes normalt ikke i et åpent marked.

Renterisikoen ved innlån og plasseringer er holdt på et lavt nivå ved at posisjonene i hovedsak er korte renter (3 måneders NIBOR).

Volumet av fastrentelån har gjennom 2023 gått ned fra 1.186 MNOK i 2022 til 1.181 MNOK i 2023.

Dette volumet er rentesikret med rentebytteavtaler på til sammen 1.018 (1.272) MNOK, jmf. note 21.

Banken legger vekt på å redusere likviditetsrisikoen. Dette særlig ved at låneforfall og motparter ved innlån er spredt og at kredittlinjer er etablert hos flere aktører.

Pengemarkedet og kredittmarkedene både nasjonalt og internasjonalt har vært preget av usikkerhet knyttet til lavere vekst og kraftig inflasjon. Likviditeten i markedet har variert gjennom året, men til enhver tid vært tilgjengelig ved behov for transaksjoner. Refinansieringsrisikoen fremover vurderes som uendret og som moderat både i det korte og lengre perspektivet. Banken har begrenset volum som skal refinansieres i 2024 (135 MNOK) og styret mener derfor det ikke utgjør noen vesentlig risiko i året som kommer.

Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens likviditetsstrategi vedtatt i styret. Strategien gjennomgås årlig av styret, og skal sikre bankens evne til å håndtere kritiske situasjoner.

En finansieringskilde som reduserer refinansieringsrisikoen er overføring av utlån til SpareBank 1 Boligkreditt AS, som er direkte eid av alliansebankene. Netto økning i overføringer til SpareBank 1 Boligkreditt AS er på 406 MNOK. I sum har banken overført utlån på 4.355 (3.949) MNOK. Styret vurderer stabiliteten i bytte av lån mot likviditet i kredittforetaket som god. Banken har rullerende 12 mnd. prognoser som gir stor grad av forutsigbarhet for banken.

Balanseveksten i 2023 er på 1.027 (759) MNOK. Finansieringsbehovet er primært drevet av utlånsveksten, som på egen balanse har vært på i alt 473 (842) MNOK. De viktigste finansieringskildene har vært innskuddsveksten på 720 (681) MNOK og netto resultattilførsel for 2023 på 151 (123) MNOK.

Det er inngått en samarbeidsavtale i SpareBank 1 Alliansen som forplikter de enkelte bankene til å bistå øvrige banker i alliansen ved eventuelle finansieringsproblemer. Hverken tidligere eller i 2023 har denne avtalen medført eksponering.

Vårt refinansieringsbehov i 2023 er på i alt 135 MNOK, jfr. note 33 og 35. Vi forventer at bankenes finansieringskostnader i obligasjonsmarkedet i et 3-5 års perspektiv, vil ligge på 70 - 150 basispunkter over 3 mnd. Nibor, avhengig av løpetid på obligasjonene. Prisen på ansvarlig lån vil trolig ligge i intervallet 200 - 300 basispunkter over 3 mnd. Nibor.

Operasjonell risiko er definert som ”risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser”.

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgivere med solid kredittrating.

Med bakgrunn i de nye kapitalkravsreglene er det utviklet en modell som er bankens verktøy for å kartlegge og vurdere bankens risiki.

Beregningsgrunnlaget for minstekravet til kapitaldekning er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene kapitalisert med 8 % som er kravet til ren kjernekapital.

Kapitalforskriften § 42-1 inneholder nærmere bestemmelser om hvilke poster som inngår i inntektsbegrepet.

Styrets vurdering er at bankens operasjonelle risiko er innenfor akseptable rammer.

Driftsresultatet

Resultatet etter skatt er på 151,4 MNOK. Dette utgjør 1,26 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Resultatet etter skatt gir egenkapitalavkastning på 9,8 %.

Disponering av resultat
Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er lagt til grunn i utarbeidelsen av årsregnskapet. Disponering av resultatet blir vedtatt av Generalforsamlingen for påfølgende regnskapsår.

Årets resultat blir i sin helhet tillagt Sparebankens fond og egenkapitalen blir ved årets slutt etter dette 1.606,5 MNOK mot 1.473,7 MNOK i fjor. For øvrige kommentarer til årets endring i Sparebankens fond, se endringer i egenkapital etter resultat- og balanseoppstilling.

Kapitaldekningen er beregnet i hht. EU's kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak CRD IV/CRR, jmf. note 36.