Årsrapport 2023

I 2023 har det vært lite oppmerksomhet om pandemien som herjet med oss i 2020 og 2021. Det er andre forhold som har preget nyhetene. Krigen i Ukraina er i ferd med å gå inn i tredje år og det er ikke utsikter i det korte bildet til fred. I tillegg har urolighetene på Gaza utviklet seg til en humanitær katastrofe som verden knapt har sett maken til.

Den internasjonale maktkampen har blitt kampen om teknologien og kampen om energien. Kina leder an i kampen om teknologien gjennom å dominere kampen om mineralene og metallene. Dette gjennomføres via handelsavtaler med afrikanske land. I tillegg utdanner Kina sammen med Russland flest ingeniører i verden. Kina sitt behov for energi og Russlands behov for økonomisk samarbeid har blitt viktig for begge stormaktene, da Russland eksporterer mer enn en tredjedel av sin totale oljeproduksjon til Kina. Russlands økonomi går bedre enn i de vestlige landene, som følge av sterk satsing på våpenindustrien og oljeeksporten.

Vestens posisjon har blitt svekket som følge av gjeldsvekst, lav produktivitetsvekst og inflasjon.

I Norge har vi hatt et år preget av renteoppgang og usikkerhet. Etter 20 år med sammenhengende velstandsøkning for norske husholdninger drevet av lave renter, økt gjeld og tilgang på likviditet, har ubalansene i norsk og vestlig økonomi bygd seg opp til et nivå hvor tilbudssiden ikke kan møte etterspørselen og følgen av dette er inflasjon.

Vår mening er at Norges Bank har gjort en god jobb med å dempe de negative effektene av inflasjon og dyrtid. Norges Bank benytter styringsrenta til å trekke inn kjøpekraften fra husholdninger og bedrifter, og har med sin tydelige kommunikasjon bidratt til å dempe etterspørselen etter varer og tjenester. Den tredje oppgaven til Norges Bank handler om rentedifferansen mot de landene vi handler mest med. En stor andel av vårt forbruk av varer og tjenester importeres. Jo lavere rentedifferanse, desto sterkere norsk krone og jo mere får vi for pengene. Når vi importerer varer som er billigere å produsere i utlandet enn i Norge, må vi likevel veksle importen til norske kroner. Med en svak norsk krone importerer vi inflasjon.

SpareBank 1 Gudbrandsdal sin rolle i dette er å trekke inn kjøpekraften gjennom å øke rentene på både innskudd og utlån. Et økt rentenivå i kombinasjon med en generell prisstigning på varer og tjenester har resultert i negativ reallønnsutvikling, lavere investeringslyst og lavere vekst i norsk økonomi. Dette har vært nødvendig for å dempe inflasjonen, men har gitt utfordrende privatøkonomi og tøffere rammebetingelser for bedriftene. Heldigvis har vi så langt ikke sett stor vekst i arbeidsledigheten som følge av tiltakene mot inflasjon.

Vi tror fortsatt på myk landing for norske husholdninger og bedrifter.

Utsiktene for 2024 er preget av at deler av næringslivet går litt bedre enn Norges Bank har i sine forventinger.

Det er tre ting som er viktige for husholdningene denne våren. Det viktigste er å beholde jobben, det nest viktigste er utviklingen i rentenivået og det tredje viktigste er lønnsoppgjøret.

Arbeidsmarkedet
I arbeidsmarkedet er det ved utgangen av 2023 55.400 personer registrert som helt arbeidsledige hos NAV. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten har økt gjennom året, men er fortsatt på et historisk lavt nivå. Antallet arbeidssøkere har økt mest innen byggebransjen. Ved utgangen av desember var 10.200 personer med denne yrkesbakgrunnen registrert som helt arbeidsledig.

Dette henger sammen med lave igangsettingstall for bransjen. I 2023 ble det registrert igangsetting av 10.921 nye boliger i Norge. Dette var en nedgang på 40 % i forhold til 2022.

I vår region er det mer enn 15.000 sysselsatte i bygg og anlegg. Utsiktene for 2024 er at igangsettingstall for nye boligprosjekter fortsatt vil være lave. Prognosene for fritidsmarkedet er usikre.

Vi er mest usikre på markedet for håndverksbedriftene innen byggfagene og deler av varehandelen i vår region.

Landbruket er en viktig næring i Gudbrandsdalen. Antallet aktive gårdbrukere er på vei nedover, men næringen representer fortsatt 13 % av antall sysselsatte i Innlandet. Vi er spente på rammebetingelsene fremover for bransjen som på mange måter er «ryggraden» i Gudbrandsdalen.

Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. SSB spår en svak økning i ledigheten i den neste tre års perioden uten at dette er dramatisk. Det er grunn til å tro på at de fleste av oss vil beholde lønnsinngangen selv om noen av oss kanskje må bytte jobber.

Rentenivået
I 2023 steg prisene med 6,2 %. Prisene steg mest i starten av året. I andre halvår var imidlertid energiprisene lavere og prisveksten falt derfor mot slutten av året. I 2024 var prisveksten i januar på 4,7 %. Avvikene fra Norges Bank sine forventninger er små. Vi forventer at prisveksten skal videre ned, men at etterspørselssiden er sterk som følge av at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Dette vil bidra til at inflasjonen vil bruke lengre tid på å komme ned til målsatt nivå på 2,0 %.

Utsiktene til rentekutt i første halvår er lave og forventningene til at de internasjonale sentralbankene skal kutte rentene er også redusert.

Vi tror ikke på rentekutt i første halvår.

Lønnsoppgjøret
Norske arbeidstakere har hatt reallønnsvekst i flere tiår. De tre siste årene har imidlertid prisveksten på varer og tjenester vært sterkere enn lønnsveksten, noe som har gitt reallønnsnedgang tre år på rad.

Arbeidstakersiden har vært helt klare på at økt kjøpekraft er kravet i årets lønnsforhandlinger.

Norges Bank anslo før jul at lønnsveksten vil lande på 5 % i 2024, mens prisveksten ventes å komme inn på 4,4 %. SSB anslår lønnsveksten for 2024 til å komme på 5,6% mens prisveksten er prognostisert til 4,5 %.

Dette kan få betydning for hvor raskt Norges Bank finner det riktig å kutte renten, da frykten for en lønns- og prisspiral er stor.

Oppsummert så tror vi at de fleste vil beholde jobbene sine, at 2024 vil gi reallønnsøkning, men at rentekuttene først vil komme mot slutten av året hvis de i det hele tatt kommer.

Boligmarkedet
Boligmarkedet i 2023 ble sterkt preget av renteøkningene fra Norges Bank. I 2023 steg boligprisene i Norge frem til juni og for deretter å falle gjennom resten av året, i tillegg til at omsetningstiden økte betydelig. 2023 endte med en svak prisoppgang fra året før på 0,5 %. I 2024 startet januar med en overraskende sterk vekst i boligprisene på 3,4 %. Januar er en sterk måned for boligomsetning, og prisveksten kan være et resultat av oppdemmet behov i markedet og en tro på at rentetoppen er nådd.

Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal opplever så langt i år at interessen er på vei opp og har tro på at markedet kommer til å løsne etter hvert. Erfaringen er at økt omsetning og prisvekst i Oslo forplanter seg sakte, men sikkert nordover.

Videre utvikling i boligmarkedet vil være preget av utsiktene til rentekutt. Vi tror fortsatt på et avventende marked i første halvår, med en gradvis bedring i andre halvår.

I bankbransjen er vi inne i en periode med strukturendringer både på selskapsnivå og på alliansenivå. Dette er et uttrykk for at rammebetingelsene endrer seg, og at aktørene må endre seg i takt med reguleringer, makroøkonomiske forhold og samfunnsutviklingen.

Det er siden 2018 gjennomført 19 transaksjoner som involverer 41 sparebanker. Bakgrunnen for disse strukturendringene handler om at smådriftsfordelene i bransjen er vanskeligere å finne og at stordriftsfordelene har blitt mye tydeligere. Dette materialiserer seg først og fremst gjennom lavere kapitalkrav for de store bankene, lavere finansieringskostnader og skalaeffekter på kostnader og investeringer.

I banken kjenner vi også på at økte krav fra regulatoriske myndigheter utfordrer oss på kritisk kompetanse og kapasitet på ikke inntektsgenererende årsverk.

Styret i banken har gitt oss klare føringer på at banken skal være selvstendig. Vi bygger banken for fremtiden med robuste kontorer og stabsmiljø. Vi tror at det er plass til en bank som kan tilby alle produkter og tjenester under ett tak, som i tillegg har konkurransedyktige salgsløsninger på digitale plattformer og ikke minst har dyktige medarbeidere som er lett tilgjengelige gjennom våre åpne kontorer.

Vi tror at i samarbeidet mellom eiendomsmegler og finansrådgiver, samt mellom regnskapsrådgiver og bedriftsrådgiver ligger gullet begravd. Kundetilfredsheten vår i alle tre selskapene er høy. Vi har de beste folka. Men hver for oss blir vi små. Sammen blir vi sterke. Vi kan tilby alt kundene trenger under det samme taket, og det er mennesket som utgjør forskjellen.

Dette forutsetter at kunden har tillit til oss. Denne tilliten må fortjenes gjennom håndverk med profesjonalitet og forvaltes gjennom service med hjertet.

Vi er stolte i banken over at det er nettopp dette som har differensiert oss fra konkurrentene våre og gitt oss en utrolig reise. For alle våre medarbeidere er det å sikre og skape verdier for kunder og lokalsamfunn i Lillehammer og Gudbrandsdalen noe mer enn bare en misjon.

Våre medarbeidere i Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og SpareBank 1 Gudbrandsdal gjør en fantastisk jobb for å bistå våre kunder og for å drive de støttetjenestene som kundeaktivitetene krever og de kontrolloppgavene som myndighetene pålegger oss.

Avslutningsvis vil jeg rette en takk til våre lojale kunder, gode samarbeidspartnere, styret og ikke minst våre medarbeidere, som aldri sier nei til å ta i et ekstra tak når situasjonen krever det, og som har et stort hjerte for Lillehammer og Gudbrandsdalen.

Lykke til i 2024.

Vinstra, den 23. februar 2024.

Per Ivar Kleiven
Administrerende banksjef