Kredittrisiko
Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid i henhold til avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Konsentrasjonsrisiko kreditt defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon omkring store enkeltkunder eller enkelte bransjer.
Styring og kontroll
Bankens styring av kredittrisiko inngår som en del av bankens overordnede rammeverk for helhetlig risikostyring. Styret reviderer bankens kredittstrategi årlig. Prosedyrene for kredittstyring er beskrevet i policydokumenter og retningslinjer og gir føringer for bankens utøvelse av kredittarbeid innenfor vedtatt risikovilje.
Administrasjonen operasjonaliserer bankens kredittpolicy med årlig oppdatering og tilrettelagte systemer og prosedyrer for overvåking og rapportering av måltall og resultater. Kredittpolicyen definerer toleransegrenser (risikovilje), fullmaktshierarki og sikrer målrettet aktivitet.
Oppfølging av kredittrisiko rapporteres fortløpende gjennom kvartalsvis rapportering til styret. I dette rapporteres det blant annet på;
- Utvikling i kredittporteføljen
- Ulike utvalg eksponeringer mot blant annet ulike bransjer og geografi
- Utvikling i migrering innen risikogrupper
- Utvikling og status i forhold til kredittstrategiske rammer
Utover dette har både intern- og eksternrevisor uavhengige kontrollhandlinger rettet mot kredittområdet.
Risikoklassifisering
Risikomodellene som benyttes er basert på statistiske analyser av historiske sammenhenger, med særlig vekt på inntjening, soliditet, ledelse og atferd. Modellene er under kontinuerlig utvikling og jevnlig validering. Kvantitativ validering viser over tid høye og stabile rangeringsegenskaper. Observasjonene er på nivå med sammenlignbare tall i Sparebank 1-alliansen.
De viktigste parameterne i kredittmodellene er;
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Denne beregnes av kundens score i forhold til forklaringsvariablene som inngår i regresjonsanalysen. PD angir sannsynlighet for at kunden går i mislighold innen ett år under gjeldende konjunkturforhold, og er det sentrale risikomålet. Klassifiseres etter 9 friske klasser (A til I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdet og/eller nedskrevne engasjement.
Forventet eksponering ved mislighold (EAD)
Eksponering ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse som angir eksponering mot kunden ved et fremtidig misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer.
Tap gitt mislighold (LGD)
LGD angir hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. RE-verdien beregnes med utgangspunkt i realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur.
Forventet tap (EL)
EL uttrykker bankens forventede tap på en kunde de neste 12 månedene. Dette er en gjennomsnittsforventning til tap, gitt realisasjon i et lavkonjunktur-marked. Dette er å vurdere som en driftskostnad og skal dekkes gjennom kundemargin/driftsmargin.
Kapitalkrav (UL)
UL uttrykker bankens beregnede uventede tap utover forventet tap i henhold til kapitalkravsforskriften, og som banken må holde kapital (økonomisk kapital) for å kunne dekke. Størrelsen på behovet for kapital vil være påvirket av porteføljens sammensetning, modellenes diskriminerende evne, kalibrering og valgt konfidensnivå.
Risikoklasser og Sikkerhetsklasse
Tabellen over risikoklasse viser de ulike klassene fra A-K med grenser for misligholds-sannsynlighet (PD). Klasse J gjelder engasjementer med mislighold større enn kr 1 000,- over 90 dager. Klasse J og K er definert med PD lik 100% i tråd med definisjonen i kapitalkravs-forskriften.
Sikkerhetsklasse er delt i sju klasser hvor dekning viser sikkerhetsverdien målt etter realisasjonsverdi, og viser tapsgrad knyttet til engasjementet. Realisasjonsverdier er beregnet med utgangspunkt i standardiserte reduksjonsfaktorer etter type sikkerhet, beregnet for realisasjon under i et lavkonjunktur-scenario.
Porteføljeinformasjon
Figuren viser utlånsvolum inkludert overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS fordelt etter kundegruppe.
Personmarked utgjør den største andelen av kredittporteføljen. Banken har overført deler av boligfinansieringen til alliansens boligkredittselskap.
I porteføljen til Bedriftsmarkedet utgjør landbruk og eiendom (prosjekt og utleie) de største bransjene med hhv. 28% og 36%. Porteføljen er sikret med en høy grad av kvalifisert sikkerhet. I sikkerhetsberegningen benyttes en reduksjonsfaktor på 40% på markedsverdien på boligeiendommer, mens det for næringseiendommer benyttes en reduksjonsfaktor på 55%. Beregningene er gjort ut fra et scenario om alvorlig lavkonjunktur-egenskaper i modellestimatene.
Banken har i 2025 hatt en utlånsvekst på 5,7%. Hovedtyngden av veksten er kommet i bankens geografiske markedsområde.
I forbindelse med bankens egen kapitalbehovsberegning (ICAAP) er konsentrasjonsrisiko med hensyn til geografi vurdert. Bankens vurdering er at porteføljen er geografisk diversifisert på en måte som gjør at eksponeringene ikke medfører noe spesiell konsentrasjonsrisiko.
Hovedtyngden av porteføljen består av langsiktige og stabile finansieringer. Personmarkedet inneholder hovedsakelig langsiktig finansiering av bolig.
Eiendomsporteføljen i Bedriftsmarkedet består både av en andel relativt kortsiktig finansiering av bolig- eller fritidsmarkedsprosjekter, mens hoveddelen består av langsiktig finansiering av næringseiendom for utleie.
Mislighold og nedskrivninger
Tap på utlån beregnes ut ifra et forventet kredittap etter den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler etter IFRS 9. Målingen av nedskrivningen for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD.
Tapsanslag fastsettes månedlig, og bygger på data med historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på henholdsvis 12 måneder og livslang sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og eksponering ved mislighold.
I tråd med IFRS 9 grupperes utlånene i tre trinn;
Trinn 1; Dette er startpunktet for alle utlån omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved første gangs innregning får beregnet en tapskostnad lik 12 måneders forventede tap.
Trinn 2; I dette trinnet finnes utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisikoen siden første gangs innregning, men hvor det ikke er objektive bevis for tap. For disse eiendelene blir det beregnet en tapskostnad lik forventet tap over hele engasjements levetid. Kundene er klassifisert som friske, selv om de har hatt en vesentlig grad av kredittforverring.
Trinn 3; I denne gruppen finnes utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedatoen. For disse lånene avsettes det for forventet tap over levetiden.
Individuelle nedskrivninger
Individuelle nedskrivninger for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis må mislighold antas å ville medføre et tap for banken.
Modellbeskrivelse
Kapitalbehovet beregnes i hovedsak etter statistiske modeller som beskrevet ovenfor. Det gjøres tillegg for kapitalbehov knyttet til pilar 2-risikoer utover regulatoriske krav under pilar 1. Herunder inngår tillegg for konsentrasjonsrisiko for store enkeltkunder og bransjer. Konsentrasjonsrisiko er knyttet til konsekvensene av mangelfull diversifisering i porteføljen og som gjør banken sårbar for spesielle enkelthendelser innen eksempelvis en spesifikk bransje.
Det gjøres ikke pilar 2-tillegg for risiko som er hensyntatt under øvrige bufferkrav.