Balanse og soliditet
Forvaltningskapital
Bankens forvaltningskapital var 14.926 (14.217) MNOK ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en økning siste 12 mnd. på 710 MNOK eller 5,0 %. Forvaltningskapital inkludert overført volum av utlån til boligkredittforetak var på samme tidspunkt 19.783 (18.835) MNOK. Økningen de siste 12 måneder var 948 MNOK tilsvarende 5,0 %.
Utlån
Samlede utlån inkludert overføring av lån til boligkredittforetak var 16.856 (15.891) MNOK. Det gir en økning på 6,1 (4,9) % siste 12 måneder. Utlån overført til boligkredittforetak utgjør 4.857 (4.618) MNOK. Det tilsvarer 28,8 (29,1) % av bankens samlede utlånsvolum.
Av det samlede utlånsvolumet inkludert overført volum til boligkredittforetak utgjorde andelen til bedriftsmarkedet 26,0 % mot 26,7 % på samme tid i 2025. Det har ikke vært vesentlige endringer i bankens kredittrisikoprofil det siste året.
Ved utgangen av første halvår var 926 (1.110) MNOK knyttet opp til fastrentebetingelser. Dette tilsvarer en nedgang på 16,6 % det siste året.
Utlånsporteføljen inkludert overført utlånsvolum til kredittforetak til personmarkedet var 12.478 (11.648) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 830 MNOK tilsvarende 7,1 %. Kredittveksten blant husholdningene falt raskt når Norges Bank hevet styringsrenten 14 ganger fra høsten 2022. Kredittveksten hittil i 2026 har vært stabil og ligger ved utgangen av mai på 4,8 %. Sett i lys av dette gir bankens vekst i personmarkedet økt markedsandel.
For bedriftsmarkedet var utlånsvolumet ved utgangen av første halvår på 4.378 (4.242) MNOK. Det gir et økt volum på 136 MNOK eller 3,2 % de siste 12 måneder.
Den nasjonale veksten i bedriftsmarkedet har vært lav i en lengre periode, men har bedret seg vesentlig siden årsskiftet og er ved utgangen av mai på 4,4 %.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet.
Banken foretar regnskapsmessige avsetninger for potensielle tap i utlånsporteføljen i henhold til IFRS 9. Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier var 61,7 (57,5) MNOK ved utgangen av andre kvartal. Det utgjør 0,56 (0,57) % av brutto utlån. Avsetningene fordeler seg med 51,5 MNOK på bedriftsmarkedet og 10,2 MNOK på personmarkedet. Se note 6 for nærmere spesifikasjon.
Banken har tett oppfølging av engasjementer i risikoklasse 3J og 3K i nedskrivningsmodellen etter IFRS 9.
Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av andre kvartal er 96,1 (95,0) % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som god.
Innskudd
Banken hadde ved utgangen av første halvår et innskuddsvolum på 11.319 (10.726) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 593 MNOK eller 5,5 %. Innskuddsdekningen etter overføring til kredittforetak var på 94,3 (95,2) %.
Bankens ti største innskuddskunder utgjør 17 % av samlede innskudd. Innskuddsporteføljen er diversifisert og store innskudd er delvis bundet på minimum 31 dager.
Innskudd relatert til personmarkedet var på 6.570 (6.177) MNOK og øker med 6,4 % de siste 12 måneder. Bedriftsmarkedet har et innskuddsvolum på 4.749 (4.549) MNOK, noe som gir en økning på 4,4 % i samme periode.
Langsiktig finansiering
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var på 1.390 (1.421) MNOK ved utgangen av første halvår. Disse består av 1.269 MNOK i senior obligasjonsgjeld og 121 MNOK i ansvarlig obligasjonsgjeld. Den gjennomsnittlige restløpetiden på gjelden var ved utgangen av kvartalet på 2,5 år. Av den eksterne gjelden forfaller 100 MNOK av senior obligasjonslåneporteføljen og 40 MNOK i ansvarlig lån de neste 12 måneder.
Lån som overføres til boligkredittforetak inngår som deler av bankens langsiktige finansiering. Hittil i år har det vært overført lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS med en netto vekst på 135 MNOK ved utgangen av første halvår. Veksten i netto overført volum er i henhold til inngått forpliktelse ovenfor boligkredittforetaket.
Bankens likviditetsrisiko er søkt redusert gjennom spredning av finansieringen gjennom ulike markeder, kilder og løpetider. Bankens styre har vedtatt en likviditetspolicy som blant annet inneholder beredskapsplaner og jevnlige stresstester. Styret vurderer likviditetssituasjonen som god.
Rentebærende verdipapirer og aksjebeholdning
Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer var på 1.298 (1.434) MNOK ved utgangen av første halvår. Obligasjonsbeholdningen gir banken låneadgang gjennom deponering i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av denne muligheten.
Bankens portefølje av aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 443 (440) MNOK. Banken har ikke handelsportefølje eller aksjer som kategoriseres som omløpsmidler.
Bankens investering i SpareBank 1 Gruppen er bokført til 230 (239) MNOK og bokføres etter egenkapitalmetoden.
Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper er på 8 (5) MNOK. De selskapene som inngår her er Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS og Engasjementssikring AS.
Egenkapital og soliditet
Bankens egenkapital var 2.129 (1.965) MNOK ved utgangen av første halvår inkludert resultat hittil i år. Dette gir en egenkapitalandel på 14,3 (13,8) % av bankens balanse. Egenkapitalavkastningen etter skatt var på 9,6 (14,8) %.
EU Parlamentet vedtok 31. mai 2024 en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV»), og regelverket trådte i kraft i Norge fra og med andre kvartal 2025. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden gir likere konkurransevilkår med lavere kapitalbehov i pilar 1. Forskjellsbehandlingen av banker som benytter standardmetoden, sammenliknet med banker som kan benytte IRB-metoden, er nå redusert.
Banken fortar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i tre selskaper. For første kvartal konsolideres eierandeler i selskapene SB1 Boligkreditt AS, Kredittbanken ASA og SB1 Finans Midt-Norge AS.
Ved utgangen av kvartalet hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 22,4 (22,3) % etter forholdsmessig konsolidering. Kjernekapitaldekningen var på 22,6 (22,5) %, mens bankens kapitaldekning var 24,2 (24,4) %. Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering var på 9,4 (8,9) %.
Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis ren kjernekapital 27,4 (26,7) %, kjernekapital 27,4 (26,7) % og kapitaldekning på 29,0 (28,5) %.
Regnskapet for første halvår har ikke vært gjenstand for delårsrevisjon. Perioderesultatet på 100,5 MNOK er derfor ikke tillagt den ansvarlige kapitalen og kommer ikke til syne i tallene over som gjelder kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning.
Bankens antihvitvaskingsarbeid (AHV)
Bankens organisering av arbeidet rundt hvitvasking og terrorfinansiering er etablert i tråd med regulatoriske krav og tilpasset bankens virksomhet for å sikre effektiv gjennomføring. Dette arbeidet omfatter også etterlevelse av sanksjons- og frysbestemmelsene.
Banken utfører legitimasjons- og kundekontroll i samsvar med «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering» og tilhørende forskrifter. Vi jobber aktivt for å forebygge, avdekke og rapportere transaksjoner og handlinger som er knyttet til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorfinansiering.
Banken har siden 1. april 2017 vært tilknyttet en felles antihvitvaskingsenhet for flere SpareBank1 banker som bistår i bla. transaksjonsovervåkning og faglig oppdatering.
Styret mottar hvert kvartal rapport som bla. viser omfanget av- og aktiviteter rettet mot etterlevelse av regelverk og saker under etterforskning.
Bankens samfunnsengasjement
Bankens vedtatte misjon er;
“Vi skal sikre og skape verdier for kundene og lokalsamfunnene i Gudbrandsdalen og Lillehammer”
SpareBank 1 Gudbrandsdal er en attraktiv og kompetent bank for næringslivet i Gudbrandsdalen og Lillehammer med et bredt tilbud av produkter til konkurransedyktige vilkår. Vårt største bidrag til næringsutvikling i vårt distrikt er å yte lån og kreditter til lokale bedrifter. Gjennom dette bidrar banken med å være en god støttespiller for næringslivet generelt, samt å bidra til en positiv utvikling både i forhold til å bevare og skape nye arbeidsplasser i Gudbrandsdalen og Lillehammer.
Banken har lang tradisjon i å støtte aktivitet i lokalt kultur- og idrettsliv. Tradisjonelt har bankens støtte i all vesentlighet vært rettet mot aktivitet blant barn og ungdom med et breddefokus. Denne linjen følges også i 2026 der ulike lag og foreninger gis støtte i form av årlige sponsoravtaler eller støtte til enkeltarrangement.
Det er om lag 60 ulike lag og foreninger med sponsoravtaler som mottar støtte fra banken i 2026. Bankens bidrag etter første halvår til denne gruppen utgjør 3,0 MNOK.
Generalforsamlingen i banken vedtok i mars å utdele 11,0 MNOK til ulike gaveformål i 2026 som vil tildeles aktører i vårt lokalområde på bakgrunn av søknader. Dette er gaver til allmennyttige formål, midler til fullfinansiering av viktige prosjekter for lokalsamfunnet samt stipender til unge talenter innenfor kultur, idrett, akademia og gründervirksomhet.
Utsiktene fremover
Krigføringen i Midtøsten og Ukraina gir forstyrrelser i ulike verdikjeder og påvirker energipriser, handel, inflasjon, renter, investeringer og finansmarkeder. IMF og flere andre aktører peker på at dette gir betydelige usikkerhetsfaktorer for verdensøkonomien videre i 2026 og mest sannsynlig også for neste år. Den største risikoen for verdensøkonomien er at konfliktene bidrar til en kombinasjon av høyere inflasjon og fallende vekst. Dette vil gi stagflasjon. Så langt har verdensøkonomien vist seg relativt robust, men IMF advarer om at ytterligere opptrapping av konfliktene og at konfliktene drar ut i tid øker faren for negative utfall for verdensøkonomien.
For europeisk og norsk økonomi er konflikten i Ukraina både nærmere og gir større påvirkning på makroøkonomien. Vi registrerer at prisveksten har ligget over målet for de fleste land i Europa, og med periodevis knapphet på energi og lav vekst. Finansbransjen opplever lavere etterspørsel etter kreditt og færre som er villige til å ta risiko ved å etablere nye virksomheter.
Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi syntes å være nær et normalt nivå, men har en fallende trend. Den registrerte arbeidsledigheten har vært stabil og på et lavt nivå de siste månedene. Styret registrerer at arbeidsledigheten i vårt primære markedsområde holder seg på et lavt nivå og under snittet for Norge.
Prisveksten har over tid vært høyere enn målet på to prosent og signalene fra Norges Bank etter nyttår har vært tydelige på at det vil bli behov for å sette styringsrenten opp i løpet av året. Første heving kom i mars og både Norges Bank og rentemarkedet forventer ytterligere en økning i andre halvår.
Norges Bank sitt regionale nettverk melder om litt færre bedrifter med kapasitetsutfordringer og andelen som har utfordringer med å få tak i arbeidskraft har falt noe siden forrige kvartal. Samlet sett viser dette at presset i norske bedrifter er noe mindre og litt under gjennomsnittet de siste årene. Bedriftene i Innlandet signaliserer at de forventer at den økonomiske utviklingen i neste kvartal er på et normalnivå.
I vårt primære markedsområde opplever styret at landbruksnæringen har en viss forbedring i driftsgrunnlaget og noe styrket lønnsomhet. Likeså ser styret at reiselivsnæringen lokalt har økt besøksgrunnlag som gir vekst i omsetning for mange av våre kunder. Mest bekymret er styret for utviklingen i bygg- og anleggssektoren. Det er historisk lav igangsetting av nye prosjekter og betydelig ledig kapasitet ute i bedriftene. Særlig bekymret er styret for aktiviteten i fritidsmarkedet med svært lav byggeaktivitet.
Forventningen til et høyere rentenivå antas å ha en dempende effekt for boligmarkedet. Utfordringene i bygg- og eiendomsbransjen vedvarer og gir lav igangsetting av nye boligprosjekter. Styret ser få tegn til at dette vil forbedres i den nærmeste framtid.
Bankens kredittvekst har de siste årene ligget noe over nasjonal kredittvekst. Styrets ambisjon er at banken fortsatt skal ha en sunn vekst der markedsposisjonen styrkes videre i kjernemarkedsområdet.
SpareBank 1 Gudbrandsdal er en attraktiv samarbeidspartner for våre kunder. Vi prioriterer tilgjengelighet, kort responstid og høyt servicenivå som våre løfter til nåværende og nye kunder. Bankens sterke resultater fra årets kundetilfredshetsundersøkelser både i person- og bedriftsmarkedet gir et godt grunnlag for en videre satsing på lokalt næringsliv og personmarked langs den strategien banken jobber etter i dag.
Styret er tilfreds med resultatet etter første halvår og mener det gir banken et tilstrekkelig grunnlag for å fortsatt være et godt alternativ for innbyggere og næringsliv i Gudbrandsdalen og Lillehammer.
Vinstra 14. august 2026 | |||
I styret for SpareBank1 Gudbrandsdal | |||
Leder | Nestleder | ||
Ansattvalgt | Ansattvalgt | Adm. banksjef | |

