Delårsregnskap Tredje kvartal 2026

Bankens forvaltningskapital var 14.722 (14.090) MNOK ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en økning siste 12 mnd. på 632 MNOK eller 4,5 %. Forvaltningskapital inkludert overført volum av utlån til boligkredittforetak var på samme tidspunkt 19.679 (18.755) MNOK. Økningen de siste 12 måneder var 924 MNOK tilsvarende 4,9 %.

Samlede utlån inkludert overføring av lån til boligkredittforetak var 17.045 (16.125) MNOK. Det gir en økning på 5,7 (4,0) % siste 12 måneder. Utlån overført til boligkredittforetak utgjør 4.957 (4.665) MNOK. Det tilsvarer 29,1 (28,9) % av bankens samlede utlånsvolum.

Av det samlede utlånsvolumet inkludert overført volum til boligkredittforetak utgjorde andelen til bedriftsmarkedet 25,9 % mot 26,7 % på samme tid i 2025. Det har ikke vært vesentlige endringer i bankens kredittrisikoprofil det siste året.

Ved utgangen av tredje kvartal var 897 (1.057) MNOK knyttet opp til fastrentebetingelser. Dette tilsvarer en nedgang på 15,1 % det siste året.

Utlånsporteføljen inkludert overført utlånsvolum til kredittforetak til personmarkedet var 12.626 (11.824) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 802 MNOK tilsvarende 6,8 %. Kredittveksten blant husholdningene falt raskt når Norges Bank hevet styringsrenten 14 ganger fra høsten 2022. Kredittveksten for husholdninger hittil i 2026 har vært stabil og ligger ved utgangen av september på 4,5 %. Sett i lys av dette gir bankens vekst i personmarkedet økt markedsandel hittil i år.

For bedriftsmarkedet var utlånsvolumet ved utgangen av tredje kvartal på 4.419 (4.300) MNOK. Det gir et økt volum på 119 MNOK eller 2,8 % de siste 12 måneder.

Den nasjonale veksten i bedriftsmarkedet har vært lav i en lengre periode, men har bedret seg vesentlig siden årsskiftet og er ved utgangen av september på 5,9 %.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet.

Banken foretar regnskapsmessige avsetninger for potensielle tap i utlånsporteføljen i henhold til IFRS 9. Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier var 61,0 (58,5) MNOK ved utgangen av tredje kvartal. Det utgjør 0,55 (0,56) % av brutto utlån. Avsetningene fordeler seg med 52,1 MNOK på bedriftsmarkedet og 8,9 MNOK på personmarkedet. Se note 6 for nærmere spesifikasjon.

Banken har tett oppfølging av engasjementer i risikoklasse 3J og 3K i nedskrivningsmodellen etter IFRS 9.

Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av tredje kvartal er 96,6 (95,4) % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som god.

Banken hadde ved utgangen av tredje kvartal et innskuddsvolum på 11.063 (10.600) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 464 MNOK eller 4,4 %. Innskuddsdekningen etter overføring til kredittforetak var på 91,5 (92,5) %.

Bankens ti største innskuddskunder utgjør 17 % av samlede innskudd. Innskuddsporteføljen er diversifisert og store innskudd er delvis bundet på minimum 31 dager.

Innskudd relatert til personmarkedet var på 6.482 (6.155) MNOK og øker med 5,3 % de siste 12 måneder. Bedriftsmarkedet har et innskuddsvolum på 4.581 (4.444) MNOK, noe som gir en økning på 3,1 % i samme periode.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var på 1.391 (1.390) MNOK ved utgangen av tredje kvartal. Disse består av 1.269 MNOK i senior obligasjonsgjeld og 122 MNOK i ansvarlig obligasjonsgjeld. Den gjennomsnittlige restløpetiden på gjelden var ved utgangen av kvartalet på 2,2 år. Av den eksterne gjelden forfaller 350 MNOK av senior obligasjonslåneporteføljen og 40 MNOK i ansvarlig lån de neste 12 måneder.

Lån som overføres til boligkredittforetak inngår som deler av bankens langsiktige finansiering. Hittil i år har det vært overført lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS med en netto vekst på 235 MNOK ved utgangen av tredje kvartal. Veksten i netto overført volum er i henhold til inngått forpliktelse ovenfor boligkredittforetaket.

Bankens likviditetsrisiko er søkt redusert gjennom spredning av finansieringen gjennom ulike markeder, kilder og løpetider. Bankens styre har vedtatt en likviditetspolicy som blant annet inneholder beredskapsplaner og jevnlige stresstester. Styret vurderer likviditetssituasjonen som god.

Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer var på 1.109 (1.258) MNOK ved utgangen av tredje kvartal. Obligasjonsbeholdningen gir banken låneadgang gjennom deponering i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av denne muligheten.

Bankens portefølje av aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 448 (436) MNOK. Banken har ikke handelsportefølje eller aksjer som kategoriseres som omløpsmidler.

Bankens investering i SpareBank 1 Gruppen er bokført til 240 (232) MNOK og bokføres etter egenkapitalmetoden.

Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper er på 8 (5) MNOK. De selskapene som inngår her er Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS og Engasjementssikring AS.

Bankens egenkapital var 2.172 (1.991) MNOK ved utgangen av tredje kvartal inkludert resultat hittil i år. Dette gir en egenkapitalandel på 14,8 (14,1) % av bankens balanse. Egenkapitalavkastningen etter skatt var på 9,3 (11,8) %.

EU Parlamentet vedtok 31. mai 2024 en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV»), og regelverket trådte i kraft i Norge fra og med andre kvartal 2025. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden gir likere konkurransevilkår med lavere kapitalbehov i pilar 1. Forskjellsbehandlingen av banker som benytter standardmetoden, sammenliknet med banker som kan benytte IRB-metoden, er nå redusert.

Banken fortar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i tre selskaper. For første kvartal konsolideres eierandeler i selskapene SB1 Boligkreditt AS, Kredittbanken ASA og SB1 Finans Midt-Norge AS.

Ved utgangen av kvartalet hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 22,0 (21,8) % etter forholdsmessig konsolidering. Kjernekapitaldekningen var på 22,2 (22,0) %, mens bankens kapitaldekning var 23,7 (23,8) %. Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering var på 9,4 (8,8) %.

Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis ren kjernekapital 26,7 (27,0) %, kjernekapital 26,7 (27,0) % og kapitaldekning på 28,3 (28,9) %.

Regnskapet for tredje kvartal har ikke vært gjenstand for delårsrevisjon. Perioderesultatet på 146,8 MNOK er derfor ikke tillagt den ansvarlige kapitalen og kommer ikke til syne i tallene over som gjelder kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning.

Bankens organisering av arbeidet rundt hvitvasking og terrorfinansiering er etablert i tråd med regulatoriske krav og tilpasset bankens virksomhet for å sikre effektiv gjennomføring. Dette arbeidet omfatter også etterlevelse av sanksjons- og frysbestemmelsene.

Banken utfører legitimasjons- og kundekontroll i samsvar med «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering» og tilhørende forskrifter. Vi jobber aktivt for å forebygge, avdekke og rapportere transaksjoner og handlinger som er knyttet til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorfinansiering.

Banken har siden 1. april 2017 vært tilknyttet en felles antihvitvaskingsenhet for flere SpareBank1 banker som bistår i bla. transaksjonsovervåkning og faglig oppdatering.

Styret mottar hvert kvartal rapport som bla. viser omfanget av- og aktiviteter rettet mot etterlevelse av regelverk og saker under etterforskning.

Bankens vedtatte misjon er;

SpareBank 1 Gudbrandsdal er en attraktiv og kompetent bank for næringslivet i Gudbrandsdalen og Lillehammer med et bredt tilbud av produkter til konkurransedyktige vilkår. Vårt største bidrag til næringsutvikling i vårt distrikt er å yte lån og kreditter til lokale bedrifter. Gjennom dette bidrar banken med å være en god støttespiller for næringslivet generelt, samt å bidra til en positiv utvikling både i forhold til å bevare og skape nye arbeidsplasser i Gudbrandsdalen og Lillehammer.

Banken har lang tradisjon i å støtte aktivitet i lokalt kultur- og idrettsliv. Tradisjonelt har bankens støtte i all vesentlighet vært rettet mot aktivitet blant barn og ungdom med et breddefokus. Denne linjen følges også i 2026 der ulike lag og foreninger gis støtte i form av årlige sponsoravtaler eller støtte til enkeltarrangement.

Det er om lag 60 ulike lag og foreninger med sponsoravtaler som mottar støtte fra banken i 2026. Bankens bidrag etter tredje kvartal til denne gruppen utgjør 4,6 MNOK.

Generalforsamlingen i banken vedtok i mars å utdele 11,0 MNOK til ulike gaveformål i 2026 som vil tildeles aktører i vårt lokalområde på bakgrunn av søknader. Dette er gaver til allmennyttige formål, midler til fullfinansiering av viktige prosjekter for lokalsamfunnet samt stipender til unge talenter innenfor kultur, idrett, akademia og gründervirksomhet.

Urolighetene i Midtøsten og krigen i Ukraina fortsetter og det er få tegn til en rask og fredelig løsning. I tillegg oppleves betydelig usikkerhet rundt handelskonflikter og stadige trusler om nye tollgrep fra USA. Summen av dette gir forstyrrelser i mange verdikjeder og påvirker fortsatt energipriser, handel, inflasjon, renter, investeringer og finansmarkeder.

For europeisk og norsk økonomi er konflikten i Ukraina både nærmere og gir større påvirkning på makroøkonomien. Vi registrerer at prisveksten har ligget over målet for de fleste land i Europa, og med periodevis knapphet på energi og lav vekst. Finansbransjen opplever lavere etterspørsel etter kreditt og færre som er villige til å ta risiko ved å etablere nye virksomheter.

Flere sentralbanker har satt opp styringsrentene etter sommeren. Norges Bank besluttet også å heve styringsrenten i Norge til 4,50 % i sitt septembermøte. Prisveksten har vært over målet på to prosent i flere år og Norges Bank signaliserer at de er forberedt på å sette renten videre opp dersom det anses nødvendig for å bringe inflasjonen ned til målet.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter moderat produksjonsvekst gjennom andre halvår. De peker på bedring i kjøpekraften blant husholdningene, økt satsing på forsvar og utbygging av datasentre som viktige drivkrefter til veksten. Samtidig bidrar lav aktivitet i byggenæringen til å dempe den. Andelen bedrifter som svarer at de har full kapasitetsutnytting har det siste året vært under sitt historiske gjennomsnitt. I denne runden falt andelen videre. Også andelen bedrifter som sier at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft er lavere enn både sitt historiske gjennomsnitt og i forhold til forrige runde. Bedriftene anslår at lønnsveksten i år blir 4,5 % og 4,0 % i 2027. Bedriftene i Innlandet melder at de forventer stabil utvikling fremover.

I vårt primære markedsområde opplever styret at landbruksnæringen har en viss forbedring i driftsgrunnlaget og noe styrket lønnsomhet. Likeså ser styret at reiselivsnæringen lokalt har økt besøksgrunnlaget som gir vekst i omsetning for mange av våre kunder. Mest bekymret er styret fortsatt for utviklingen i bygg- og anleggssektoren. Det er historisk lav igangsetting av nye prosjekter og ledig kapasitet ute i bedriftene.

Bankens kredittvekst har de siste årene ligget noe over nasjonal kredittvekst. Styrets ambisjon er at banken fortsatt skal ha en sunn vekst der markedsposisjonen styrkes videre i kjernemarkedsområdet. Bankens sterke resultater fra årets kundetilfredshetsundersøkelser både i person- og bedriftsmarkedet gir et godt grunnlag for en videre satsing på lokalt næringsliv og personmarked langs den strategien banken jobber etter i dag.

Styret er tilfreds med resultatet etter tredje kvartal og mener det gir banken et solid grunnlag for å fortsatt være et godt alternativ for innbyggere og næringsliv i Gudbrandsdalen og Lillehammer.