Bankens forvaltningskapital var 14.578 (14.185) MNOK ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en økning på 393 MNOK eller 2,8 %. Forvaltningskapital inkludert overført volum av utlån til boligkredittforetak var på samme tidspunkt 19.360 (18.758) MNOK. Økningen de siste 12 måneder var 602 MNOK tilsvarende 3,2 %.
Utlån
Samlede utlån inkludert overføring av lån til boligkredittforetak var 16.509 (15.592) MNOK. Det gir en økning på 5,9 (4,7) % siste 12 måneder. Utlån overført til boligkredittforetak utgjør 4.781 (4.572) MNOK. Det tilsvarer 29,0 (29,3) % av bankens samlede utlånsvolum.
Av det samlede utlånsvolumet inkludert overført volum til boligkredittforetak utgjorde andelen til bedriftsmarkedet 25,7 % mot 26,9 % på samme tid i 2025. Det har ikke vært vesentlige endringer i bankens kredittrisikoprofil det siste året.
Ved utgangen av første kvartal var 966 (1.170) MNOK knyttet opp til fastrentebetingelser. Dette tilsvarer en nedgang på 17,4 % det siste året.
Utlånsporteføljen inkludert overført utlånsvolum til kredittforetak til personmarkedet var 12.269 (11.394) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 875 MNOK tilsvarende 7,7 %. Kredittveksten blant husholdningene falt raskt etter at Norges Bank startet hevingen av styringsrenten høsten 2022, men har vist en moderat vekst det siste året. Ved utgangen av februar er kredittveksten i husholdningene 4,7 %. Bankens vekst i personmarkedet er dermed høyere enn snittveksten i Norge.
For bedriftsmarkedet var utlånsvolumet ved utgangen av første kvartal på 4.240 (4.198) MNOK. Det gir et økt volum på 42 MNOK eller 1,0 % de siste 12 måneder.
Den nasjonale veksten i bedriftsmarkedet har vært lav i en lengre periode, men har bedret seg vesentlig siden årsskiftet og er ved utgangen av februar på 4,1 %.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet.
Banken foretar regnskapsmessige avsetninger for potensielle tap i henhold til IFRS 9. Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier var 58,2 (57,1) MNOK ved utgangen av første kvartal. Det utgjør 0,54 (0,58) % av brutto utlån. Avsetningene fordeler seg med 41,4 MNOK på bedriftsmarkedet og 16,8 MNOK på personmarkedet. Se note 6 for nærmere spesifikasjon.
Banken har tett oppfølging av engasjementer i risikoklasse 3J og 3K i nedskrivningsmodellen etter IFRS 9.
Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av første kvartal er 96,1 (94,5) % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som god.
Innskudd
Banken hadde ved utgangen av første kvartal et innskuddsvolum på 10.998 (10.762) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 235 MNOK eller 2,2 %. Innskuddsdekningen etter overføring til kredittforetak var på 93,8 (97,7) %.
Bankens ti største innskuddskunder utgjør 17 % av samlede innskudd. Innskuddsporteføljen er diversifisert og store innskudd er delvis bundet på minimum 31 dager.
Innskudd relatert til personmarkedet var på 6.249 (5.844) MNOK og øker med 6,9 % de siste 12 måneder. Bedriftsmarkedet har et innskuddsvolum på 4.749 (4.919) MNOK, noe som gir en nedgang på 3,4 % i samme periode.
Langsiktig finansiering
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var på 1.390 (1.445) MNOK ved utgangen av første kvartal. Disse består av 1.268 MNOK i senior obligasjonsgjeld og 122 MNOK i ansvarlig obligasjonsgjeld. Den gjennomsnittlige restløpetiden på gjelden var ved utgangen av kvartalet på 2,7 år. Av den eksterne gjelden forfaller 100 MNOK av senior obligasjonslåneporteføljen de neste 12 måneder.
Lån som overføres til boligkredittforetak inngår som deler av bankens langsiktige finansiering. Hittil i år har det vært overført lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS med en netto vekst på 59 MNOK ved utgangen av første kvartal. Veksten i netto overført volum er i henhold til inngått forpliktelse ovenfor boligkredittforetaket.
Bankens likviditetsrisiko er søkt redusert gjennom spredning av finansieringen gjennom ulike markeder, kilder og løpetider. Bankens styre har vedtatt en likviditetspolicy som blant annet inneholder beredskapsplaner og jevnlige stresstester. Styret vurderer likviditetssituasjonen som god.
Rentebærende verdipapirer og aksjebeholdning
Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer var på 1.181 (1.614) MNOK ved utgangen av første kvartal. Obligasjonsbeholdningen gir banken låneadgang gjennom deponering i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av denne muligheten.
Bankens portefølje av aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 443 (393) MNOK. Økningen skyldes i stor grad aksjeutvidelser i flere strategiske selskaper. Banken har ikke handelsportefølje eller aksjer som kategoriseres som omløpsmidler.
Bankens investering i SpareBank 1 Gruppen er bokført til 248 (271) MNOK og bokføres etter egenkapitalmetoden.
Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper er på 8 (5) MNOK. De selskapene som inngår her er Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS og Engasjementssikring AS.
Egenkapital og soliditet
Bankens egenkapital var 2.072 (1.859) MNOK ved utgangen av første kvartal inkludert resultat hittil i år. Dette gir en egenkapitalandel på 14,2 (13,1) % av bankens balanse. Egenkapitalavkastningen etter skatt var på 7,5 (7,0) %.
EU Parlamentet vedtok 31. mai 2024 en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV»), og regelverket trådte i kraft i Norge fra og med andre kvartal 2025. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden gir likere konkurransevilkår med lavere kapitalbehov i pilar 1. Forskjellsbehandlingen av banker som benytter standardmetoden, sammenliknet med banker som kan benytte IRB-metoden, er nå redusert.
Banken fortar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i tre selskaper. For første kvartal konsolideres eierandeler i selskapene SB1 Boligkreditt AS, Kredittbanken ASA og SB1 Finans Midt-Norge AS.
Ved utgangen av kvartalet hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 23,3 (19,8) % etter forholdsmessig konsolidering. Kjernekapitaldekningen var på 23,5 (20,1) %, mens bankens kapitaldekning var 25,2 (21,8) %. Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering var på 9,7 (8,8) %.
Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis ren kjernekapital 28,5 (23,6) %, kjernekapital 28,5 (23,6) % og kapitaldekning på 30,2 (25,3) %.
Regnskapet for første kvartal har ikke vært gjenstand for delårsrevisjon. Perioderesultatet på 37,9 MNOK er derfor ikke tillagt den ansvarlige kapitalen og kommer ikke til syne i tallene over som gjelder kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning.
Bankens antihvitvaskingsarbeid (AHV)
Bankens organisering av arbeidet rundt hvitvasking og terrorfinansiering er etablert i tråd med regulatoriske krav og tilpasset bankens virksomhet for å sikre effektiv gjennomføring. Dette arbeidet omfatter også etterlevelse av sanksjons- og frysbestemmelsene.
Banken utfører legitimasjons- og kundekontroll i samsvar med «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering» og tilhørende forskrifter. Vi jobber aktivt for å forebygge, avdekke og rapportere transaksjoner og handlinger som er knyttet til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorfinansiering.
Banken har siden 1. april 2017 vært tilknyttet en felles antihvitvaskingsenhet for flere SpareBank1 banker som bistår i bla. transaksjonsovervåkning og faglig oppdatering.
Styret mottar hvert kvartal rapport som bla. viser omfanget av- og aktiviteter rettet mot etterlevelse av regelverk og saker under etterforskning.
Bankens samfunnsengasjement
Bankens vedtatte misjon er;
“Vi skal sikre og skape verdier for kundene og lokalsamfunnene i Gudbrandsdalen og Lillehammer”
SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å være en attraktiv og kompetent bank for næringslivet i Gudbrandsdalen og Lillehammer med et bredt tilbud av produkter til konkurransedyktige vilkår. Vårt største bidrag til næringsutvikling i vårt distrikt er å yte lån og kreditter til lokale bedrifter. Gjennom dette bidrar banken med å være en god støttespiller for næringslivet generelt, samt å bidra til en positiv utvikling både i forhold til å bevare og skape nye arbeidsplasser i Gudbrandsdalen og Lillehammer.
Banken har lang tradisjon i å støtte aktivitet i lokalt kultur- og idrettsliv. Tradisjonelt har bankens støtte i all vesentlighet vært rettet mot aktivitet blant barn og ungdom med et breddefokus. Denne linjen følges også i 2026 der ulike lag og foreninger gis støtte i form av årlige sponsoravtaler eller støtte til enkeltarrangement.
Det er om lag 60 ulike lag og foreninger med sponsoravtaler som mottar støtte fra banken i 2026. Bankens bidrag etter første kvartal til denne gruppen utgjør 1,5 MNOK.
Generalforsamlingen i banken vedtok i mars å utdele 11,0 MNOK til ulike gaveformål i 2026 som vil tildeles aktører i vårt lokalområde på bakgrunn av søknader. Dette er gaver til allmennyttige formål, midler til fullfinansiering av viktige prosjekter for lokalsamfunnet samt stipender til unge talenter innenfor kultur, idrett, akademia og gründervirksomhet.
Utsiktene fremover
Den internasjonale uroen har blitt ytterligere forsterket i første kvartal med krigsutbruddet i Midtøsten. Dette har negativ innvirkning på en rekke verdikjeder og særlig innen energi og råvarer. Markedsuroen internasjonalt og nasjonalt har gitt større svingninger både på børsene og innen kredittmarkedene.
Vesentlige endringer i rammebetingelser som følge av forsterket uro i første kvartal bidro til at styret i Norges Bank i mars justerte betydelig på rentebanen som nå viser en til to renteøkninger frem til nyttår. Ved Norges Bank sitt møte 7. mai ble styringsrenten hevet med 0,25 prosent til 4,25 prosent og sentralbanken forventer at det vil bli behov for ytterligere oppjustering senere i år. Styret i banken er usikre på hvordan dette innvirker på bankens vekst fremover, men ser samtidig nødvendigheten av grep som tas for å dempe prisveksten.
Prisveksten har ligget rundt tre prosent det siste året og er fortsatt godt over styringsmålet på to prosent. Norges Bank forventer at vi først i 2029 kommer ned til dette nivået. Samtidig har arbeidsledigheten stabilisert seg på et lavt nivå historisk sett.
Det har vært knyttet spenning til lønnsutviklingen fremover. Partene i arbeidslivet ble i april enige om det sentrale frontfaget med en ramme på 4,4 %. Relatert til prisveksten gir dette rom for reallønnsvekst også i 2026. Et stramt arbeidsmarked og reallønnsvekst forsterker utfordringene med å senke prisveksten ned til det langsiktige målet.
Forventningen til et høyere rentenivå antas å ha en dempende effekt for boligmarkedet. Dette forsterker utfordringene som bygg- og anleggssektoren har stått i de siste årene og vil sannsynligvis gi lav tilførsel av nye boliger fremover. Bankens kredittvekst har de siste årene ligget noe over nasjonal kredittvekst. Styrets ambisjon er at banken fortsatt skal ha en sunn vekst der markedsposisjonen styrkes videre i kjernemarkedsområdet.
SpareBank 1 Gudbrandsdal er en attraktiv samarbeidspartner for våre kunder. Vi prioriterer tilgjengelighet, kort responstid og høyt servicenivå som våre løfter til nåværende og nye kunder.
Styret er tilfreds med resultatet etter første kvartal og mener det gir banken et godt grunnlag for å fortsatt være et godt alternativ for innbyggere og næringsliv i Gudbrandsdalen og Lillehammer.