Delårsregnskap første halvår 2025

Bankens forvaltningskapital var 14.217 (13.596) MNOK ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en økning på 621 MNOK eller 4,6 %. Forvaltningskapital inkludert overført volum av utlån til boligkredittforetak var på samme tidspunkt 18.835 (18.044) MNOK. Økningen de siste 12 måneder var 791 MNOK tilsvarende 4,4 %.

Samlede utlån inkludert overføring av lån til boligkredittforetak ved utgangen av kvartalet var 15 891 (15.153) MNOK. Det gir en økning på 4,9 (7,9) % siste 12 måneder. Utlån overført til boligkredittforetak utgjør 4.618 (4.449) MNOK. Det tilsvarer 29,1 (29,4) % av bankens samlede utlånsvolum.

Av det samlede utlånsvolumet inkludert overførte lån til boligkredittforetak utgjorde andelen til bedriftsmarkedet 26,7 % mot 27,5 % på samme tid i 2024. Det har ikke vært vesentlige endringer i bankens kredittrisikoprofil det siste året.

Ved utgangen av første halvår var 1.084 (1.094) MNOK knyttet opp til fastrentebetingelser. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,9 % det siste året.

Utlånsporteføljen inkludert overført utlånsvolum til kredittforetak for personmarkedet var 11.648 (10.988) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 660 MNOK tilsvarende 6,0 %. Kredittveksten blant husholdningene falt raskt etter at Norges Bank startet hevingen av styringsrenten høsten 2022, men har vist en moderat vekst det siste året. Ved utgangen av juni er kredittveksten i husholdningene 4,2 %. Bankens vekst i personmarkedet er dermed litt høyere enn snittveksten i Norge.

For bedriftsmarkedet var utlånsvolumet ved utgangen av første halvår på 4.242 (4.165) MNOK. Det gir et økt volum på 78 MNOK eller 1,9 % de siste 12 måneder. Den nasjonale veksten i bedriftsmarkedet har falt i en lengre periode og er ved utgangen av første halvår på 2,4 %. Bankens vekst har i stor grad falt i takt med den nasjonale kredittveksten for ikke-finansielle foretak.

SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å være en attraktiv og kompetent bank for næringslivet i Gudbrandsdalen og Lillehammer med et bredt tilbud av produkter til konkurransedyktige vilkår. Gjennom dette bidrar banken med å være en god støttespiller for næringslivet generelt, samt å bidra til en positiv utvikling både i forhold til å bevare og skape nye arbeidsplasser i Gudbrandsdalen og Lillehammer.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet.

Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av andre kvartal er 95,0 (95,0) % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som god.

Banken hadde ved utgangen av første halvår et innskuddsvolum på 10.726 (10.392) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 334 MNOK eller 3,2 %. Innskuddsdekningen etter overføring til kredittforetak var på 95,2 (97,1) %.

Bankens ti største innskuddskunder utgjør ca. 17 % av samlede innskudd. Innskuddsporteføljen er diversifisert, og store innskudd er delvis bundet på minimum 31 dager.

Innskudd relatert til personmarkedet var på 6.177 (5.805) MNOK og øker med 6,4 % de siste 12 måneder. Bedriftsmarkedet har et innskuddsvolum på 4.549 (4.587) MNOK, noe som gir en nedgang på 0,8 % i samme periode.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var på 1.421 (1.387) MNOK ved utgangen av første halvår. Disse består av 1.299 MNOK i senior obligasjonsgjeld og 122 MNOK i ansvarlig obligasjonsgjeld. Den gjennomsnittlige restløpetiden på gjelden var ved utgangen av kvartalet på 2,5 år. Av den eksterne gjelden forfaller 280 MNOK av senior obligasjonslåneporteføljen de neste 12 måneder.

Lån som overføres til boligkredittforetak inngår som deler av bankens langsiktige finansiering. Hittil i år har det vært overført lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS med en netto vekst på 35 MNOK ved utgangen av første halvår.

Bankens likviditetsrisiko er søkt redusert ved spredning av finansieringen gjennom ulike markeder, kilder og løpetider. Bankens styre har vedtatt en likviditetspolicy som blant annet inneholder beredskapsplaner og jevnlige stresstester. Styret vurderer likviditetssituasjonen som god.

Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer var på 1.434 (836) MNOK. Obligasjonsbeholdningen gir banken låneadgang gjennom deponering i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av denne muligheten.

Bankens portefølje av aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 440 (358) MNOK. Økningen skyldes i stor grad aksjeutvidelser i flere strategiske selskaper. Banken har ikke handelsportefølje eller aksjer som kategoriseres som omløpsmidler.

Bankens investering i SpareBank 1 Gruppen er bokført til 239 (146) MNOK og bokføres etter egenkapitalmetoden.

Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper er på 5 (4) MNOK. De selskapene som inngår her er Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS og Engasjementssikring AS.

Bankens egenkapital var 1.965 (1.703) MNOK ved utgangen av første halvår inkludert resultat hittil i år. Dette gir en egenkapitalandel på 13,8 (12,5) % av bankens balanse. Egenkapitalavkastningen etter skatt var på 14,8 (11,9) %.

EU Parlamentet vedtok 31. mai 2024 en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV»), og regelverket trådte i kraft i Norge fra og med andre kvartal 2025. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden gir likere konkurransevilkår med lavere kapitalbehov i pilar 1. Forskjellsbehandlingen av banker som benytter standardmetoden, sammenliknet med banker som kan benytte IRB-metoden, er nå redusert.

Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i tre selskaper. For andre kvartal konsolideres eierandeler i selskapene SB1 Boligkreditt AS, Kredittbanken ASA og SB1 Finans Midt-Norge AS.

Ved utgangen av kvartalet hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 22,3 (18,9) % etter forholdsmessig konsolidering. Kjernekapitaldekningen var på 22,5 (19,1) %, mens bankens kapitaldekning var 24,4 (20,9) %. Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering var på 8,9 (8,2) %.

Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis ren kjernekapital 26,7 (22,6) %, kjernekapital 26,7 (22,6) % og kapitaldekning på 28,5 (24,3) %.

Økningen forklares av innføringen av ny standardmetode i Norge (CRR3/«Basel «IV»), som nevnt i tidligere avsnitt.

Regnskapet for første halvår har ikke vært gjenstand for delårsrevisjon. Perioderesultatet på 140,2 MNOK er derfor ikke tillagt den ansvarlige kapitalen og kommer ikke til syne i tallene over som gjelder kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning.

Banken utfører legitimasjons- og kundekontroll i samsvar med «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering». I tillegg jobber banken forebyggende i fellesskap med andre banker i Alliansen. Banken har også siden 1. april 2017 vært tilknyttet en felles antihvitvaskingsenhet for flere SpareBank1 banker som bistår i transaksjonsovervåkning og faglige oppdateringer. Styret mottar hvert kvartal rapport som viser omfanget av- og aktiviteter rettet mot saker under overvåkning.

Bankens vedtatte misjon er;

Banken har en offensiv og positiv innstilling til å bidra til aktivitet. Vårt største bidrag til næringsutvikling i vårt distrikt er å yte lån og kreditter til lokale bedrifter. Dette skaper lokale arbeidsplasser som igjen opprettholder bosetting og utvikling av et variert kultur- og idrettstilbud. Styret mener at bankens bidrag til lokal næringsvirksomhet har en positiv effekt for Gudbrandsdalen og Lillehammerområdet langt ut over finansieringen av den enkelte næringslivsaktør.

Banken har lang tradisjon i å støtte aktivitet i lokalt kultur- og idrettsliv. Tradisjonelt har bankens støtte i all vesentlighet vært rettet mot aktivitet blant barn og ungdom med et breddefokus. Denne linjen følges også i 2025 der ulike lag og foreninger gis støtte i form av årlige sponsoravtaler eller støtte til enkeltarrangement.

Det er om lag 60 ulike lag og foreninger med sponsoravtaler som mottar støtte fra banken i 2025. Bankens bidrag etter første halvår til denne gruppen utgjør 3,3 MNOK.

Generalforsamlingen i banken vedtok i mars å utdele 15,0 MNOK til ulike gaveformål i 2025 som vil tildeles aktører i vårt markedsområde på bakgrunn av søknader. Dette er gaver til allmennyttige formål, midler til fullfinansiering av viktige prosjekter for lokalsamfunnet samt stipender til unge talenter innenfor kultur, idrett, akademia og gründervirksomhet.

Internasjonalt skjer det store endringer i rammene for handel og samarbeid, men foreløpig har dette i begrenset grad påvirket utsiktene for norsk økonomi. Inflasjonen har kommet ned etter den kraftige økningen i 2022 og er ved utgangen av første halvår på 3,0 %. Det er fortsatt godt over målet på 2,0 % og slik utviklingen har vært de siste månedene kan det se ut til at det tar tid å komme ned til ønsket nivå.

Etter økt prisvekst i starten av året har dette blitt reversert de siste månedene og er ved utgangen av juni nærmere inflasjonsmålet på 2 %.

Arbeidsledigheten målt gjennom NAV sine data for registrerte helt ledige personer viser en lav og stabil arbeidsledighet på rundt 2 %. I SSB sine tall er retningen en økt andel som står utenfor arbeidslivet som andel av den totale arbeidsstyrken. Ved inngangen av året var 4,1 % uten arbeid, mens den i juni har økt til 4,8 %. Styret mener dette er en bekymringsfull utvikling.

Samtidig er arbeidsledigheten på et lavt nivå, men med tegn til en moderat økning de siste månedene.

Med bakgrunn i utviklingen i norsk økonomi senket Norges Bank noe overraskende styringsrenten fra 4,50 % til 4,25 % i sitt junimøte. Sentralbanken sin oppdaterte rentebane fra samme møte indikerer forventning om ytterligere nedgang i styringsrenten i andre halvår og også neste år.

Et av formålene med å senke styringsrenten er å stimulere til vekst. Både internasjonalt og nasjonalt har BNP-veksten vært fallende i etterkant av prisveksten som tiltok i 2022. Økte renter bidro til å bremse vekst og forbruk og har bidratt vesentlig til at BNP-veksten i Fastlands-Norge er på et lavt nivå. Mange av våre nærmeste handelspartnere har senket rentene raskere enn Norge. I tråd med reduksjonen i styringsrenten har banken varslet sine kunder om rentenedgang for både lån og innskudd.

Gjennom Regionalt nettverk tar Norges Bank jevnlige målinger på næringslivets forventninger til fremtiden. Bedriftene i Innlandet forventer at den økonomiske utviklingen vil være stabil på dagens nivå, mens det er en tydelig optimisme i kystnære strøk opp til Trøndelag. Bygg og anleggsektoren er bransjen med mest pessimistiske forventninger. I bankens markedsområde merker vi dette gjennom lav byggeaktivitet og få nye prosjekter som igangsettes. Vi opplever også at situasjonen i bransjen fører til flere konkurser både blant små og noe større foretak.

I takt med fallende kredittvekst nasjonalt har også bankens vekst avtatt de siste årene. Utlånsveksten rett under 5 % harmonerer godt med den generelle veksten i markedet. Ved utgangen av mai hadde husholdningene en 12 mnd. vekst på 4,2 %, mens foretak hadde 2,7 % i kredittvekst. Styret ser at banken vokser litt over snittet og vurderer det som tilfredsstillende.

Dersom prognosene til Norges Bank blir en realitet vil styringsrenten være om lag ett prosentpoeng lavere ved utgangen av 2026. Lavere renter stimulerer til forbruk og vil normalt tilføre vekstkraft. For vårt primære markedsområde er det viktig at bygg- og anleggsbransjen får økt aktivitet i tillegg til at vi fortsatt oppleves som attraktive for tilreisende enten som eiere av fritidsboliger eller som et prioritert stoppested for turistnæringen. I dette bildet ser styret positive effekter av et lavere rentenivå.

Styret er godt fornøyd med resultatet etter første halvår og mener det gir banken et godt grunnlag for å fortsatt være et godt alternativ for innbyggere og næringsliv i Gudbrandsdalen og Lillehammer.

Vi erklærer at delårsregnskapet for perioden 1. januar til 30. juni er utarbeidet etter beste evne og etter de normer som gjelder for bransjen, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultater som helhet.

Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at delårsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på foreløpig årsregnskap, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor i neste regnskapsperiode, samt vesentlige transaksjoner med nærstående.