Bankens forvaltningskapital var 14.185 (12.947) MNOK ved utgangen av kvartalet. Det tilsvarer en økning på 1.238 MNOK eller 9,6 %. Forvaltningskapital inkludert overført volum av utlån til boligkredittforetak var på samme tidspunkt 18.758 (17.308) MNOK. Økningen de siste 12 måneder var 1.450 MNOK tilsvarende 8,4 %.
Utlån
Samlede utlån inkludert overføring av lån til boligkredittforetak var 15 592 (14.889) MNOK. Det gir en økning på 4,7 (7,7) % siste 12 måneder. Utlån overført til boligkredittforetak utgjør 4.572 (4.360) MNOK. Det tilsvarer 29,3 (29,3) % av bankens samlede utlånsvolum.
Av det samlede utlånsvolumet inkludert overførte lån til boligkredittforetak utgjorde andelen til bedriftsmarkedet 26,9 % mot 27,7 % på samme tid i 2024. Det har ikke vært vesentlige endringer i bankens kredittrisikoprofil det siste året.
Ved utgangen av første kvartal var 1.134 (1.110) MNOK knyttet opp til fastrentebetingelser. Dette tilsvarer en økning på 2,2 % det siste året.
Utlånsporteføljen inkludert overført utlånsvolum til kredittforetak til personmarkedet var 11.394 (10.771) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 623 MNOK tilsvarende 5,8 %. Kredittveksten blant husholdningene har vært fallende siden Norges Bank startet hevingen av styringsrenten høsten 2022, men har vist en moderat vekst det siste året. Ved utgangen av mars er kredittveksten i husholdningene 4,0 %. Bankens vekst i personmarkedet er dermed litt høyere enn snittveksten i Norge.
For bedriftsmarkedet var utlånsvolumet ved utgangen av første kvartal på 4.198 (4.119) MNOK. Det gir et økt volum på 79 MNOK eller 1,9 % de siste 12 måneder. Den nasjonale veksten i bedriftsmarkedet har falt i en lengre periode og er ved utgangen av første kvartal på 1,5 %. Bankens vekst har i stor grad falt i takt med den nasjonale kredittveksten for ikke-finansielle foretak.
SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å være en attraktiv og kompetent bank for næringslivet i Gudbrandsdalen med et bredt tilbud av produkter til konkurransedyktige vilkår. Gjennom dette bidrar banken med å være en god støttespiller for næringslivet generelt, samt å bidra til en positiv utvikling både i forhold til å bevare og skape nye arbeidsplasser i Gudbrandsdalen og Lillehammer.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet.
Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av første kvartal er 94,5 (95,6) % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som god.
Innskudd
Banken hadde ved utgangen av første kvartal et innskuddsvolum på 10.762 (9.805) MNOK. Det gir en 12 måneders vekst på 957 MNOK eller 9,8 %. Innskuddsdekningen etter overføring til kredittforetak var på 97,7 (93,1) %.
Bankens ti største innskuddskunder utgjør ca. 19 % av samlede innskudd. Innskuddsporteføljen er diversifisert, og store innskudd er delvis bundet på minimum 31 dager.
Innskudd relatert til personmarkedet var på 5.844 (5.582) MNOK og øker med 4,7 % de siste 12 måneder. Bedriftsmarkedet har et innskuddsvolum på 4.919 (4.223) MNOK, noe som gir en økning på 16,5 % i samme periode.
Langsiktig finansiering
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var på 1.445 (1.360) MNOK ved utgangen av første kvartal. Disse består av 1.324 MNOK i senior obligasjonsgjeld og 121 MNOK i ansvarlig obligasjonsgjeld. Den gjennomsnittlige restløpetiden på gjelden var ved utgangen av kvartalet på 2,7 år. Av den eksterne gjelden forfaller 305 MNOK av senior obligasjonslåneporteføljen de neste 12 måneder.
Lån som overføres til boligkredittforetak inngår som deler av bankens langsiktige finansiering. Hittil i år har det vært overført lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS med en netto negativ vekst på 11 MNOK ved utgangen av første kvartal.
Bankens likviditetsrisiko er søkt redusert ved spredning av finansieringen gjennom ulike markeder, kilder og løpetider. Bankens styre har vedtatt en likviditetspolicy som blant annet inneholder beredskapsplaner og jevnlige stresstester. Styret vurderer likviditetssituasjonen som god.
Rentebærende verdipapirer og aksjebeholdning
Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer var på 1.614 (689) MNOK ved utgangen av første kvartal. Obligasjonsbeholdningen gir banken låneadgang gjennom deponering i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av denne muligheten.
Bankens portefølje av aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 393 (353) MNOK. Økningen skyldes i stor grad aksjeutvidelser i flere strategiske selskaper. Banken har ikke handelsportefølje eller aksjer som kategoriseres som omløpsmidler.
Bankens investering i SpareBank 1 Gruppen er bokført til 271 (152) MNOK og bokføres etter egenkapitalmetoden.
Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper er på 5 (5) MNOK. De selskapene som inngår her, er Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS og Engasjementssikring AS.
Egenkapital og soliditet
Bankens egenkapital var 1.859 (1.658) MNOK ved utgangen av første kvartal inkludert resultat hittil i år. Dette gir en egenkapitalandel på 13,0 (12,7) % av bankens balanse. Egenkapitalavkastningen etter skatt var på 6,6 (12,7) %.
Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i tre selskaper. For første kvartal konsolideres eierandeler i selskapene SB1 Boligkreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Midt-Norge AS.
Ved utgangen av kvartalet hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 19,8 (19,5) % etter forholdsmessig konsolidering. Kjernekapitaldekningen var på 20,1 (19,6) %, mens bankens kapitaldekning var 21,8 (21,2) %. Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering var på 8,8 (8,5) %.
Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis ren kjernekapital 23,6 (20,2) %, kjernekapital 23,6 (20,2) % og kapitaldekning på 25,3 (21,6) %.
Regnskapet for første kvartal har ikke vært gjenstand for delårsrevisjon. Perioderesultatet på 30,7 MNOK er derfor ikke tillagt den ansvarlige kapitalen og kommer ikke til syne i tallene over som gjelder kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning.
Bankens antihvitvaskingsarbeid
Banken utfører legitimasjons- og kundekontroll i samsvar med «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering». I tillegg jobber banken forebyggende i fellesskap med andre banker i Alliansen. Banken har også siden 1. april 2017 vært tilknyttet en felles antihvitvaskingsenhet for flere SpareBank1 banker som bistår i transaksjonsovervåkning og faglige oppdateringer. Styret mottar hvert kvartal rapport som viser omfanget av- og aktiviteter rettet mot saker under overvåkning.
Bankens kapasitet på dette området ble ytterligere styrket i løpet av 2024.
Bankens samfunnsengasjement
Bankens vedtatte misjon er;
“Vi skal sikre og skape verdier for kundene og lokalsamfunnene i Gudbrandsdalen og Lillehammer”
Banken har en offensiv og positiv innstilling til å bidra til aktivitet. Vårt største bidrag til næringsutvikling i vårt distrikt er å yte lån og kreditter til lokale bedrifter. Dette skaper lokale arbeidsplasser som igjen opprettholder bosetting og utvikling av et variert kultur- og idrettstilbud. Styret mener at bankens bidrag til lokal næringsvirksomhet har en positiv effekt for Gudbrandsdalen og Lillehammerområdet langt ut over finansieringen av den enkelte næringslivsaktør.
Banken har lang tradisjon i å støtte aktivitet i lokalt kultur- og idrettsliv. Tradisjonelt har bankens støtte i all vesentlighet vært rettet mot aktivitet blant barn og ungdom med et breddefokus. Denne linjen følges også i 2025 der ulike lag og foreninger gis støtte i form av årlige sponsoravtaler eller støtte til enkeltarrangement.
Det er om lag 60 ulike lag og foreninger med sponsoravtaler som mottar støtte fra banken i 2025. Bankens bidrag etter første kvartal til denne gruppen utgjør 1,5 MNOK.
Generalforsamlingen i banken vedtok i mars å utdele 15,0 MNOK til ulike gaveformål i 2025 som vil tildeles aktører i vårt markedsområde på bakgrunn av søknader. Dette er gaver til allmennyttige formål, midler til fullfinansiering av viktige prosjekter for lokalsamfunnet samt stipender til unge talenter innenfor kultur, idrett, akademia og gründervirksomhet.
Utsiktene fremover
Året har startet med økt usikkerhet i verdensøkonomien. Geopolitisk uro vedvarer og i tillegg har USA startet en global handelskrig. Dette vil prege verdensøkonomien ved at internasjonal handel endres betydelig. Ved utgangen av første kvartal rammes finansmarkedene negativt med børsfall, økte lange renter og utsikter til svakere vekst.
Prisveksten i Norge fikk et overraskende hopp i februar, men falt noe tilbake i mars. En handelskrig vil sannsynligvis medføre økt prisvekst som igjen vil gi Norges Bank mindre handlingsrom for kutt i styringsrenten. Prisveksten i februar bidro til at Norges Bank holdt styringsrenten uendret i mars tross signaler gitt i forkant. Den justerte rentebanen indikerer nå et mulig rentekutt i juni eller september med mulighet for ytterligere ett kutt i slutten av året.
Aktiviteten i byggebransjen er fortsatt på et lavt nivå. Boliginvesteringer har falt med mer enn 40 % siden våren 2022 og vi må mer enn 30 år tilbake for å finne en større nedgang i boliginvesteringene. For vårt primære markedsområde gir det negative impulser.
Lønnsoppgjøret mellom NHO og LO har gitt en ramme for 2025 på 4,4 % i lønnstillegg. Det indikerer økt kjøpekraft for husholdningene. Den økte kjøpekraften kan enten føre til økt forbruk eller økt sparerate blant husholdningene. Styret antar at de usikre tidene som vi står ovenfor vil gi økt spareandel fremover slik vi også så under pandemien. SSB anslår at spareraten i snitt vil ligge opp mot 8 % de neste tre årene som er godt over snittet.
Næringslivet i vårt primære markedsområde er i mindre grad eksportrettet. Det tilsier at de fleste bedrifter i vårt område ikke vil bli direkte berørt av handelskrigen. For styret er det viktig at banken står fast ved sin misjon om å bidra til å sikre og skape verdier for kunder og lokalsamfunnet i Gudbrandsdalen og Lillehammer. Vi skal derfor være en støttespiller for lokalt næringsliv også i mer urolige tider.
Banken har gjennomgått to «helsesjekker» i første kvartal. Nordic Credit Rating har vurdert bankens viktigste elementer for å utstede en offisiell rating. I mars ble banken tildelt A- med stabile utsikter. I samarbeid med DNB og S&P Global har banken etablert et grønt rammeverk for finansiering i obligasjonsmarkedet. Det grønne rammeverket er vurdert til lysegrønt og er å anse som det øverste nivået en bank av vår størrelse kan oppnå. Styret tar begge tildelinger som en bekreftelse på at banken har et godt fundament for selvstendig drift i årene som kommer og en driftsmodell som vurderes som ansvarlig og robust.
Fjoråret ble et svært godt år for banken. Starten på det nye året viser lavere vekst og fallende lønnsomhet. Styret forventer at veksten vil være lavere enn forventet i påvente av lavere styringsrente. For å styrke bankens vekstmuligheter fremover har styret besluttet å etablere kontor i Oslo i løpet av 2025. Styret vurderer at tilstedeværelse i Osloregionen gir et bedre grunnlag for oppfølging av kunder med relasjoner til banken og vårt primære markedsområde. Styret er tydelig på at veksten skal være kontrollert både i volum og i kredittkvalitet.
Styret er godt tilfreds med kvalitetsstemplene som er gitt oss av rating og grønt rammeverk, og mener dette gir et godt fundament for videre utvikling av banken. Etablering av nytt kontor er en del av denne utviklingen og styret har forventninger til at dette gir oss vekstkraft som tilfredsstiller de mål vi har satt oss for de neste årene.
Erklæring fra styret og administrerende banksjef
Vi erklærer at delårsregnskapet for perioden 1. januar til 31. mars er utarbeidet etter beste evne og etter de normer som gjelder for bransjen, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultater som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at delårsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på foreløpig årsregnskap, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor i neste regnskapsperiode, samt vesentlige transaksjoner med nærstående.